Faktaboks

Gudrun Dorothea Ræder

Gudrun Dorothea Martius

Født
21. april 1908, Göttingen, Tyskland
Død
26. september 1998, Bærum
Ræder står foran en Rhododendron med rosa blomster. Hun har en rutete drakt på seg og kort svart hår.
Gudrun Ræder i ambassaderesidensen i Roma.
Foto av Gudrun Ræder tatt rundt 1968.
Av /Privat.

Gudrun Dorothea Ræder var Norges første kvinnelige diplomat, og tjenestegjorde blant annet som privatsekretær for utenriksminister Trygve Lie i eksil under andre verdenskrig.

Før andre verdenskrig

Gudrun Dorothea Martius ble ansatt som midlertidig sekretær II i Utenriksdepartementet i 1938.

Som den første norske kvinne avla hun aspiranteksamen i Utenriksdepartementet i april 1939. Hun ble med dette Norges første kvinnelige diplomat og ansatt som assistent i utenrikstjenesten.

Som sekretær II i Utenriksdepartementets handelspolitiske avdeling deltok hun i forhandlingene om Norges handelsavtaler med Tyskland og Storbritannia som begynte i november 1939 og som ble undertegnet henholdsvis 23. februar og 11. mars 1940.

Ved krigsutbruddet

Søndag 7. april 1940 var Gudrun Martius vakthavende sekretær i Utenriksdepartementets chifferkontor. I boken De uunnværlige flinke (1975) skrev Gudrun Ræder at minister Arne Scheel ved legasjonen i Berlin da dikterte et kodet telegram som hun løste og muntlig meddelte utenriksminister Halvdan Koht. Telegrammet hadde følgende ordlyd:

«Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport, nevnt i min rapport 611, at 18 à 20 skip på en samlet tonnasje av 150 000 tonn har gått ut fra Stettin med vestlig kurs natt til 5. april. Det opplyses videre at bestemmelsesstedet skulle nås 11. april, stedet ukjent.»

Under og etter andre verdenskrig

Etter okkupasjonen kom Gudrun Martius seg til Stockholm 22. april 1940 og derfra via Helsingfors, Petsamo (i dag Petsjenga) og Reykjavik til London 8. august 1940. I London arbeidet hun først som sekretær II i Utenriksdepartementet og fra 1941 til 1943 som privatsekretær for utenriksminister Trygve Lie i eksilregjeringen.

Gudrun Martius giftet seg i 1940 i London med handelsråd Johan Georg Alexius Ræder. Gudrun og Johan Ræder fikk i 1943 sønnen Peter Nicolay Ræder, som også ble diplomat.

Familien Ræder returnerte til Oslo 31. mai 1945 med det britiske passasjerskipet Andes sammen med blant andre stortingspresident Carl Joachim Hambro, statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister Trygve Lie. I 1946 fikk hun datteren Ingrid Elisabeth Ræder.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Gudrun Dorothea Ræder
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003043935

Kommentarer (13)

skrev Axel Scheel

Gudrun Ræder forteller i "De uunnværlige flinke" av 1975 s. 15 om en skjebnesvanger telefonsamtale med Koht: "Vi hadde vært nøytrale før, og regnet det visst som en slags guddommelig rett å kunne fortsette med det. / Jeg arbeidet dengang i den handelspolitiske avdeling under [Scheels svoger] ekspedisjonssjef C. F. Smith, og var av dem som burde ha visst bedre... / Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle 'A-koden' som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: "Det opplyses fra pålitelig hold..." osv. S. 16: "Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte 'til Norge', sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var 'transportskip' som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best ikke å bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel. Jeg foreslo at jeg i hvert fall kunne sende meldingen til Admiralstaben..." osv. - Dette Stettin-telegrammet skriver også Odd-Bjørn Fure om, nemlig i den statlig støttede "Norsk utenrikspolitikks historie", bind 3: "Mellomkrigstid. 1920-1940", men uten å nevne Gudrun Martius med et ord! (Han nevner henne kun én gang i boka, men da bare i forbindelse med, at hun var den første kvinne, som "med Kohts aktive støtte" (s. 71) ble opptatt som aspirant til en stilling i UD.) I en note (77) påpeker han: "Framstillingen av varslene fra Berlin er inspirert av Riste 1990", altså av Olav Ristes studie "Weserübung. Det perfekte strategiske overfall? FORSVARSSTUDIER 4". Det er vel derfor han hevder på s. 373: "Den første [!] meldingen fra den norske legasjonen i Berlin til UD om et forestående angrep mot Norge var datert 5. april. [Jfr. her de TIDLIGERE telegrammer fra Scheel (og Stang), som jeg har utlagt på axelscheel.net!] ... Den neste meldingen om tysk oversjøisk militær aktivitet [presisert SLIK kan man jo late som om det her bare dreier seg om det annet varsel], fra 7. april, hadde ingen opplysninger om bestemmelsessted. Men for første gang ble det referert til konkrete observasjoner og en pålitelig kilde. 15-20 troppetransportskip var gått ut fra Stettin 5. april og skulle være framme ved sitt bestemmelsessted 11. april. Meldingen ble telefonert hjem til Koht [av frøken Martius!] om ettermiddagen søndag 7. april. I sin tolkning [!] la Koht hovedvekten på tidspunktet da skipene skulle nå sitt bestemmelsessted. Når de ikke hadde nådd Norge etter to døgn, måtte de ha fjernere mål. Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa [note 79]. Kommanderende admiral [Diesen] og admiralstabssjefen kom dagen etter til samme konklusjon, etter å ha mottatt meldinger om ytterligere observasjoner av tyske skip, som hadde nådd danske farvann 7. og 8. april [note 80]." Disse notene viser til Kohts "Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940" av 1947 og Ristes "Weserübung"! - Så er det jeg spør: Er disse referanser tilstrekkelige og pålitelige? Koht selv og Riste! Dette kan jeg ta opp nærmere et annet sted, - men burde det ikke hér være riktig først og fremst å referere til nettopp Gudrun Ræders bok? Også fordi Fure skriver i "Mellomkrigstid" s. 367: "Raeders primære begrunnelse for å erobre Norge var at den tyske marinen måtte utvide sine geostrategiske utgangsbetingelser for å kunne angripe de britiske oversjøiske forbindelsene. Med okkupasjonen av Norge ville den tyske krigsmakten ha realisert første ledd i Wegeners og Raeders offensive marinestrategi. Men den tyske marinen manglet allerede før kampen om Norge krefter til å realisere den andre: å trenge ut i Atlanterhavet [!] for å true de britiske sjøforbindelsene. Under kampene mot britiske flåteenheter i april 1940 ble store deler av den tyske marinen senket. En offensiv strategi for den oversjøiske flåten var derfor utelukket." - Med vennlig hilsen, Axel Scheel

svarte Sten Lundbo

Axel Scheel. Takk for kommentaren. I arbeidet med biografien har jeg lest Gudrun Ræders bok tre ganger, hatt nær kontakt med hennes sønn Peter Nicolay Ræder og fått informasjon fra Utenriksdepartementets arkiv. Mvh Sten Lundbo

svarte Axel Scheel

Kjære Sten Lundbo, Selv takk for din artikkel, som jeg ble svært glad for at du har skrevet! (For sikkerhets skyld: det er Ristes referanser jeg stiller meg kritisk til, Skodvin-skolens ustanselige forsøk på å vinkle inn alt, slik at Koht og Diesen & co. skal synes mere forstandige enn de vitterlig var.) Ja, faktisk synes jeg fru Ræders bok er en av de mest skinnende perler i hele krigslitteraturen. Og det var sannelig på tide, at SNL ga plass til din utmerkede artikkel. (Hverken Gudrun Ræder eller Christopher Fürst Smith er blitt biografert i NBL, merkelig nok.) Mvh. Axel S.

svarte Axel Scheel

Jeg mener: Fures (ikke Ristes) referanser.- A.S.

svarte Sten Lundbo

Axel Scheel. Mange takk for din omtale av artikkelen om Gudrun Ræder. Mvh Sten Lundbo

skrev Axel Scheel

Her burde også presiseres - i forbindelse med selve Odd-Bjørn Fures noe abstrakte sprog når han gjengir Koht - at hán ikke er presis. Fure hevder altså (om de 15-20 troppetransport-skipene): "Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa." Her viser Fure til Kohts "Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940" av 1947, s. 68f. Men det Koht selv skriver at han "tenkte", er: "For det fyrste tenkte eg at når troppeskipa hadde gått ifrå Stettin og vest-etter natta til 5. april, men vi enda to jamdøger etterpå ikkje hadde hørt noko om dem frå danske farvatn, så måtte dei venteleg ha gått til Kiel-kanalen. Og da var det det naturlege for meg å setta denne transporten i samband med den store tyske framstøyten vestpå." Og Koht selv utdyper i 1957, i "For fred og fridom i krigstid 1939-1940" s. 212, sitt tankeliv om telegrammet slik: "Telegrammet vart telefonert heim til meg om kvelden, og det vart dessutan med det same sendt til dei militære stabane. Eg sat framleis fast i tankane om det tyske vågestykket med framstøyt beint imot England [!], og eg tykte det som sto i telegrammet høvde godt med det. Eg rekna med at sia vi enda den 7. april ikkje hadde sétt noko til denne flåten oppunder den norske kysten, så måtte han ha gått ut til Nordsjøen gjennom Kiel-kanalen og skulle lenger enn til Noreg. Admiral Diesen sa til meg at han rekna seg til at målet venteleg var Island. I alle tilfelle vart eg narra av telegrammet [!] til å ta meldinga med ro." - Mvh. Axel S.

svarte Sten Lundbo

Takk for din kommentar. Mvh Sten L.

skrev Axel Scheel

Det synes dessuten som om Odd-Bjørn Fure neglisjerer det resonnement som fremføres i «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • BILAG • BIND II» (1947), s. 154: «Fru Ræders fremstilling er i alt vesentlig bekreftet av byråsjef T. V. Aass. / Utenriksminister Koht bestrider å ha uttalt seg til fru Ræder således som hun refererer ministerens ord i samtalen. Han ville aldri ha kunnet diskutere telegrammets rekkevidde med Departementets chiffervakt. Koht opplyser for øvrig at han i sitt hjem, da telegrammet ble lest opp for ham, ikke hadde Scheels melding nr. 611 for hånden. Han anså det for utelukket at telegrammet av 7. april siktet på et fremstøt mot Narvik både fordi den britiske flåten var på vakt i Nordsjøen og fordi tidsangivelsen 11. april måtte tyde på fjernere mål. I sin forklaring nevner Koht at han tenkte seg muligheten av et tysk angrep på England, hvilket også stemmer med fru Ræders gjengivelse. Kommisjonen vil her bemerke at det er en dårlig sammenheng [!] i Kohts oppfatning. Kunne den britiske flåte forhindre et angrep på Norge, måtte den ennå [enda] lettere ha kunnet dekke England. Dessuten var England et nærmere mål enn Narvik./ Admiral Diesen erkjenner å ha mottatt denne melding, men har i dag ikke personlig noen klar erindring om den. Admiralstabssjefen, Corneliussen, sier i sin forklaring at ingen [bortsett fra chiffervakten!] hadde den oppfatning at faren for Norge var overhengende. Det ble drøftet om skipene kunne stå i forbindelse med en samtidig tysk aksjon over land mot Holland.» Mvh. Axel Scheel

svarte Jon Bech

Takk for kommentaren Mvh Jon Bech

skrev Axel Scheel

I forbindelse med min kommentar av 6/2-19 har jeg videre et spørsmål til fagansvarlig Jon Bech: Har du kjennskap til U.D. dossier 38 E 2/40 bind III? nemlig i følgende forbindelse: Etter sitatet ovenfor, «...en tysk aksjon over land mitt Holland», fortsetter kommisjonen i nytt avsnitt: «Stang opplyser til slutt at han 8. a p r i l, etterat en ved legasjonen var blitt vitende om den britiske mineutlegging, antakelig i 14-tiden, sendte en ny melding om at den tyske transportflåte var sett i Storebelt med nordlig kurs. Stangs opplysning er riktig. Det ble om ettermiddagen mottatt et telegram fra Berlin sålydende: / ‘Legasjonen meddeler at danske legasjon i Berlin har fått melding fra Danmark om at de troppetransportskip som omhandles i legasjonens tel. 67 var sett i morges på vei nordover i Storebelt. / (u) Scheel.’ Denne telegramgjengivelse er ikke helt i overensstemmelse med de «Vedlegg til brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen» ved h.r.adv. Christian Vogt, som ble overlevert komitéen i 1947, og hvorav det 12., aktuelle vedlegg lyder: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl 14.00 (nr. 67) / Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.“ - Er det ikke mest sannsynlig, at enten så ble Stang beordret av Scheel til å sende telegram kl. 14 eller så sendte Scheel dette selv? Kommisjonen gjør i hvert fall nå noe merkelig: den behandler Scheels telefonoporingning kl. 13:30 og tekegramavsendelsen bare en halv time senere, kl. 14:00, som to adskilte hendelser. To avsnitt etter sitatet av telegrammet (Stangs versjon) sies det nemlig: «Det kan i denne forbindelse nevnes at det 8. a p r i l også var telefonisk forbindelse mellom minister Scheel og Utenriksdepartementet. Det foreligger et notat [her er tilføyd en note 1: «Se U.D. dossier 38 E 2/40 bind III.»] der utenriksråd Bull har notert at Scheel ringte ham [!] opp kl. 13.30 og sa at det gikk rykter om at England var gått inn på norsk sjøområde og hadde lagt ut miner. Scheel spurte om dette var rett og fikk det bekreftet. Scheel har da etter Bulls notat bare sagt adjø og ringt av. Også denne anledning [!] lar Scheel gå fra seg til å gi klar beskjed. Kanskje har han gått ut fra at en allerede for lengst i Oslo var klar over at det tyske angrep var under utvukling.» Og altså: kanskje har han i forlengelsen av telefonsamtalen beordret Stang til å sende telegrammet, som jo ble avsendt bare under 30 minutter etter telefonsamtalen? Evt. sendt det selv! Noe annet gåtefullt her, er notatet til Bull. Det sies nemlig på s. 152f , at utenriksråd «Bull, som da [søndag den 7. april] befant seg på Høsbjør [øst for Brumunddal i Ringsaker] på week-end med utenriksministerens samtykke, var ubekjent med telegrammet [om skipene utgått fra Stettin].» Så har kanskje Scheel hatt hastverk med å bli orientert om stillingen den neste dag i Oslo og blitt irritert over Bull, «sagt adjø og ringt av», da denne jo hjemkommet fra week-end ikke kjente til hans Stettin-telegram engang. Ja, kanskje var det derfor Scheel allerede innen en halv time fikk sendt avgårde det presiserende telegram om Stettin-skipene - med nordlig kurs? Mvh. Axel S.

skrev Jon Bech

Takk for kommentaren. Kjenner dessverre ikke til det UD-doss du omtaler. Mvh Jon Bech

skrev Axel Scheel

... Etter sitatet ovenfor, «...en tysk aksjon over land mot Holland», fortsetter kommisjonen i nytt avsnitt: ... [...] ... Kommisjonen gjør i hvert fall nå noe merkelig: den behandler Scheels telefonoppringning kl. 13:30 og telegramavsendelsen bare en halv time senere, kl. 14:00, som to adskilte hendelser. To avsnitt etter sitatet av telegrammet (Stangs versjon) sies det nemlig: «Det kan i denne forbindelse nevnes at det 8. a p r i l også var telefonisk forbindelse mellom minister Scheel og Utenriksdepartementet. Det foreligger et notat ... der utenriksråd Bull har notert at Scheel ringte ham [!] opp kl. 13.30 og sa at det gikk rykter om at England var gått inn på norsk sjøområde og hadde lagt ut miner. Scheel spurte om dette var rett og fikk det bekreftet. Scheel har da etter Bulls notat bare sagt og ringt av... Kanskje har han gått ut fra at en allerede for lengst i Oslo var klar over at det tyske angrep var under utvikling» - osv.: SLIK LØD DEN TEKST JEG LESTE KORREKTUR PÅ OG INNTIL DA HADDE RETTET, før på en eller annen måte teksten ovenfor ble lagt ut på nettet. Det er vel jeg selv som må ha kommet borti «publisér»-knappen ved et uhell, skjønner det. Men dette sagt og Bechs korte svar tatt i betraktning: Synes du, Bech, at det høres rimelig ut å sette de to hendelsene (adskilt av under 30 minutter) i SAMMENHENG? Det er jo dette spørsmål jeg egentlig søker et svar på. Mvh. Axel Scheel

skrev Jon Bech

Takk for din kommentar. Jeg kan dessverre ikke gi noe svar på det spørsmål du stiller. Mvh Jon Bech

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg