Guðmundur Gíslason Hagalín, islandsk forfatter. Debuterte i 1921 med Blindsker, en samling noveller, eventyr og dikt. Han er imidlertid mest kjent for sine romaner, som Kristrún í Hamravík (1933), om folkelivet i en isolert bygd på nordvestlandet, og Sturla í Vogum, som ble oppfattet som et angrep på Halldór Laxness' Sjálfstætt fólk og som beskriver en småbruker som overvinner alle vanskeligheter. Hagalín gav også ut biografier om samtidspersoner, artikkelsamlinger, memoarer og var dessuten aktiv som oversetter. I sine romaner er han en fremragende folkelivsskildrer, og han skriver ofte i et kraftfullt, folkelig språk.

Produksjonen er meget omfattende, og han tilhører Islands mest leste forfattere. Hagalín fikk sterke impulser fra Norge, hvor han oppholdt seg i flere år, og knyttet bl.a. kontakter med folkehøyskole- og landsmålsbevegelsen. Minner fra oppholdet i Norge er utgitt i boken Sögur og minningar frá Noregi (1939). Bøkene hans er oversatt til en rekke språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.