Guðmundur Frímann, islandsk forfatter, debuterte i 1922 og gav ut flere dikt- og novellesamlinger. Han bodde lengst i bymiljø (Akureyri) og virket som lærer, men diktet helst om sin hjembygd og særpregede menneskeskjebner, gjerne på livets skyggeside. Grunndraget hans som lyriker er romantisk og bygger på fin naturopplevelse. Men han er også i slekt med trubadur- og bohemnaturen, en islandsk slektning av Dan Andersson og Jakob Sande, som ikke sjelden gir uttrykk for det burleske og groteske. Han omdiktet også lyrikk i samlingen Undir bergmálsfjöllum (1958) og oversatte eventyr av Asbjørnsen og Moe. Et lite utvalg av diktene hans finnes i norsk omdikting ved Ivar Orgland i Islandske dikt frå vårt hundreår (1975).