Grünerløkka

Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i Oslo har et bredt tilbud på utesteder og butikker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Thorvald Meyers gate.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Grünerløkka er et boligstrøk i Oslo, på østsiden av Akerselva, like nordøst for bysenteret, i bydel Grünerløkka. Strøket har atskillig næringsvirksomhet, særlig i søndre del, og viktige forretningsgater i Markveien og Thorvald Meyers gate. Det foregikk omfattende byfornyelse i området i 1970- og 1980-årene.

Historie

Innlemming i Christiania

Grünerløkka ble innlemmet i Christiania i 1859, og med det kom murtvangen. På Nedre Grünerløkka er det imidlertid bevart noen få trehus som ble bygd før murtvangen ble innført.

I siste halvdel av 1800-tallet ble Grünerløkka utbygd med tett, bymessig bebyggelse. Området var sentrum for tidlig industrialisering langs Akerselva, med blant annet Christiania Seildugsfabrik, flere tekstilfabrikker og Foss Jernstøperi (1875).

Nedre Foss gård

Området var opprinnelig en del av Nedre Foss gård, som myntmester Friedrich Grüner (1628–1674) kjøpte av Kongen i 1672.

Navnet Grünerløkka kom i bruk etter at hans etterkommer Hans Frederik Grüner begynte å selge byggetomter sør på eiendommen i 1856. I 1861 solgte Grüner det meste av jorda på Nedre Foss til Carl Johan Michelet og Thorvald Meyer.

Thorvald Meyer og utparselleringen

Thorvald Meyer var eneeier fra 1869 og tjente mye penger på å utparsellere tomter under utbyggingen mot slutten av 1800-tallet.

Hovedgaten på Grünerløkka fikk navn etter Thorvald Meyer allerede i 1864, som takk for Meyers filantropiske virksomhet. Senere ga han parken Birkelunden i gave til kommunen.

Meyer preget også utbyggingen ved heftelser på noen av tomtene han solgte, der han blant annet la ned forbud mot fabrikkvirksomhet og krevde å få godkjenne fasadetegninger. Selve reguleringsplanen var utarbeidet av senere stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1862, basert på skisser tegnet av Peter Høier Holtermann på oppdrag fra Meyer og Michelet. Rundt år 1900 bodde det over 20 000 mennesker her.

Bebyggelsen

Størstedelen av bebyggelsen består fortsatt av leiegårder fra slutten av 1800-tallet. Boligstørrelsen i disse gårdene var jevnt over liten, men andelen toromsleiligheter var større enn ellers på østkanten.

Utover 1900-tallet var strøket i forfall. Flere ganger, blant annet i 1930-årene og 1970-årene, kom det forslag om å sanere bydelen og erstatte hele bebyggelsen med moderne boligblokker.

Byfornyelsen

Disse planene ble ikke iverksatt; i stedet ble Grünerløkka gjenstand for omfattende byfornyelsesprosjekter, særlig i 1970- og 1980-årene. Den vesentligste delen av byfornyelsen bestod av rehabilitering av den gamle boligmassen til såkalt 30-årsstandard. Dette innebar oppussing av fasader og opprusting av gårdsrom, bedre isolasjon og brannsikring, innlagt bad og WC og krav til minimumsstørrelse på leilighetene. Små, gamle leiligheter ble slått sammen; boligenhetene ble større og folketallet lavere.

En del av den gamle boligmassen var i så dårlig stand at det var umulig eller ulønnsomt å rehabilitere. Det har derfor også vært reist flere nye boliger på løkka, men rivning og nybygging har vært svært omstridt. Området rundt Birkelunden ble i 2006 fredet som Birkelunden kulturmiljø.

Parkområdene, skoler og kultur

Parkområdene omfatter Birkelunden, Olaf Ryes plass, Schous plass og Grünerhagen, samt deler av Sofienbergparken; dessuten hører Dælenenga idrettsplass til området.

Her er to skoler, Grünerløkka barneskole og Foss videregående skole. Områdets siste gamle kino, Parkteatret, ble nedlagt i 1991. Den nye Ringen kino ble åpnet i 2008. Grünerløkka studenthus åpnet i 2001 i den gamle kornsiloen på Nedre Foss.

Næringsliv

Industrien som var grunnlaget for fremveksten er nesten helt forsvunnet, og lokalene tatt i bruk blant annet som nærings- og undervisningsbygg.

Forretningsmiljøet er meget rikt og variert, og det er et stort tilbud av restauranter og mindre spisesteder.

Grünerløkka har siden 1990-årene vært et av byens mest attraktive boligområder, og befolkningen har en lavere gjennomsnittsalder enn Oslo som helhet. Det gamle arbeiderstrøket har også blitt populært blant folk med høyere utdanning. Grünerløkka er et av byens mest trendy strøk, med en ung urban befolkning og en rekke konsertlokaler og bevertningssteder, mange i de tidligere småbutikkene.

Kart

Grünerløkka
/Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bull, Edvard (1962): Grünerløkka: Beste østkant

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg