Grunnloven § 92 innleder kapittelet om menneskerettigheter i Grunnloven som ble innført i 2014.
I denne paragrafen står det:
«Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
I uttrykket «respektere og sikre» vises det både til at rettighetene utgjør konstitusjonelle grenser for statsmaktene («respektere») og at statens myndigheter har plikt til å foreta noe aktivt («sikre») for at rettighetene skal oppfylles.
«Statens myndigheter» er en vid formulering. I fremste rekke ligger plikten til å respektere og sikre menneskerettighetene på Stortinget, i regjeringen og i Høyesterett. Myndighetene har for eksempel en plikt til å sørge for lovgivning og andre tiltak som skal sikre at rettigheter ikke blir illusoriske, men reelle. For domstolenes del handler sikringsplikten blant annet om en plikt til å håndheve spørsmål om menneskerettighetsbrudd. Høyesterett har imidlertid fastslått at bestemmelsen gjelder for alle offentlige myndigheter. I HR-2022-401-A uttalte Høyesterett om dette:
"Grunnlovsbestemmelsen retter seg mot statens myndigheter i videste forstand. Både Stortinget, regjeringen, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, andre forvaltningsorganer og domstolene omfattes".
Bestemmelsen uttrykker og sidestiller at statens myndigheter skal «respektere og sikre» både Grunnlovens egne menneskerettigheter og menneskerettigheter slik de er nedfelt «i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Dette førte i en periode til uklarhet og diskusjon om hvorvidt noen av de internasjonale konvensjonene kunne sies å ha fått grunnlovs trinnhøyde, og i så fall hvilke. Spørsmålet ble avklart av Høyesterett i plenum i desember 2016 i Holship-saken. Her slo Høyesterett fast at:
«Grunnloven § 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett.» (Kilde: HR-2016-2554-P premiss 70).
Med dette ble det slått fast at § 92 ikke kan forstås som en bestemmelse som gir grunnlovs rang til menneskerettskonvensjoner som Norge er part til. Grunnlovs rang er forbeholdt grunnlovens egne bestemmelser om menneskerettigheter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.