Svinets bendelorm er en art av ekte bendelormer innen orden Cyclophillidea. Den kjennetegnes av fire sugeskåler på hodet, som kalles scolex. Arten har vanligvis svin som mellomvert og mennesker som hovedvert, og kan i noen tilfeller forårsake sykdommen cysticerkose hos mennesker.
Svinets benelorm gjennomgår i alt fire stadier: Egg, blæreormer, tinter og voksne bendelormer, hvor de tre første utvikler seg i svin, mens den siste utvikler seg i mennesker.
Svin som mellomvert får i seg eggene fra vegetasjon med rester av avføring fra mennesker. I grisens tarm klekker en såkalt blæreorm (Cysticercus cellulosa). De borer seg gjennom tarmveggen og spres i blodårene. Mange havner i leveren, og mange slår seg ned i grisens muskler. Der danner de cyster eller tinter, som er ormens larver. Tintene er opptil to centimeter store, og er lette å se. De oppdages ved kontroll av svinekjøtt, men man kan få dem i seg med dårlig kokt kjøtt i land uten slik kontroll.
Mennesker kan få i seg tinter ved å spise ubehandlet svinekjøtt. Larven er liten, oval og med innebygd hode (scolex). Den vrenges ut og sørger for feste i vertens tarm. Den voksne bendelormen blir vanligvis 2–3 meter lang, men kan bli enda lengre. Hodet har fire sugeskåler og en krans av kroker over dem. Bendelormen har ikke egen tarm, men tar i stedet opp næring direkte gjennom huden fra vertens tarm.
Selve kroppen er en kjede av segmenter, såkalte proglottider (ledd). De kan ha flere hundre ledd, kanskje opptil 800, som hver er 10 millimeter lange.
Arten er hermafroditt, og hvert ledd har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Eggene som sitter i leddene kan befruktes med spermier fra andre ledd. Egglederne i hvert ledd er sterkt forgreinet og kan inneholde flere tusen egg. Formeringskapasiteten er enorm, men det er små sjanser for at eggene skal havne hos en mellomvert. Når leddene sprekker, tømmes eggene ut av tarmen med avføringen. Det samme gjelder hele ledd. Slik kommer noen av dem ut i vegetasjonen, og kan bli spist av griser.
Svinets bendelorm er mest utbredt der mennesker lever i nær kontakt med griser. På grunn av god kjøttkontroll er svinets bendelorm svært uvanlig i nordiske land, og er aldri observert i griser i Norge. Derimot finnes den ofte i mer sydlige europeiske land. Den har størst utbredelse i Afrika og Asia, og forekommer også i Mellom – og Sør-Amerika.
En lett infeksjon av larvestadiet til grisens bendelorm kan være vanskelig å diagnostisere, og forholdsvis lite ubehagelig, men kan være farlig ved store infeksjoner. Den kan lett behandles medisinsk.
Får man i seg blæreormen, stadiet som egentlig hører hjemme hos grisen som mellomvert, er det imidlertid mye farligere. Da kan man utvikle den alvorlige infeksjonssykdommen cysticerkose.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.