Grimeton radiosender

Det spesielle med senderen er at bærefrekvensen produseres av en 976-polig synkrongenerator. Generatoren, eller alternatoren, som den egentlig kalles, drives av en asynkronmotor med svært nøyaktig turtallsregulering. Dette oppnås ved at den åttepolige motoren med sleperinger har variabel rotormotstand som dannes i et kar med sodaoppløsning med varierbart nivå. Senderens effekt er 200 kW, og frekvensen på 17 200 Hz er svært høy til å være frembrakt i en vanlig elektromagnetisk generator, som i prinsippet er lik en kraftverksgenerator, men ekstremt lav til å være sendefrekvensen for en radiosender. Faktisk er frekvensen så lav at den er direkte hørbar for yngre mennesker om den omdannes fra elektromagnetiske svingninger til lydsvingninger.

Senderen, som hadde kallesignalet SAQ, ble brukt til telegramtrafikk med USA fra midten av 1920-tallet og til og med 1945. Senderantennen ble båret oppe av seks T-master med en høyde på 127 meter. Antennene er fortsatt i bruk i forbindelse med lavfrekvent samband til ubåter. Senderen kjøres fortsatt en del hvert år.

Konstruktør for senderen var den svenske oppfinneren Ernst F. W. Alexanderson (1878–1975) som bodde og arbeidet i USA. Radiostasjonen i Varberg inngikk i sin tid i et globalt nettverk av langbølgestasjoner, alle konstruert av Alexanderson, men er i dag den eneste gjenværende stasjonen av dette nettverket.

• radio – teknikk

• Världsarvet Grimeton Radiostation