Grete Nordrå

Grete Nordrå var en norsk skuespiller.

Hun debuterte som danser på Edderkoppen i 1949, og som skuespiller på Folketeatret i 1952. Der var hun ansatt til 1959. Hun arbeidet ved Oslo Nye Teater i 1959–1961, Trøndelag Teater i 1961–1968 og Det Norske Teatret i 1968–1974. I 1974 tok hun del i åpningen og oppbyggingen av Teatret Vårt i Molde, i 1976–1982 var hun ansatt ved Rogaland Teater, og deretter ved Den Nationale Scene fra 1982 til pensjonsalderen.

Nordrå spilte i et stort klassisk og moderne repertoar, både i realistiske, folkelige roller som Alvilde i Den store barnedåpen (1956, Folketeatret) og mørkere menneskeskjebner som Nastja i Maksim Gorkijs Nattasylet (1954, Folketeatret), Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf? (1964, Trøndelag Teater), Alice i August Strindbergs Dødsdansen (1984, DNS), Mary Tyrone i Lang dags ferd mot natt (1986, DNS) og Mag i Martin McDonaghs Skjønnhetsdronninga (1998, DNS). I 1970 spilte hun tittelrollen i Mutter Courage på Trøndelag Teater. Hun var også en robust komiker, og viste i Eugène Ionescos Stolene (1962, Trøndelag Teater) talent for det absurde teater.

Fra film huskes hun særlig i rollene som Gunvor Smikkstugun i Trost i Taklampa (1955, etter Alf Prøysen) og som Ellings mor i Mors Elling (2003). For sistnevnte ble hun nominert til Amandaprisen. Hun spilte Anna Neshov i TV-serien Berlinerpoplene (2004), etter Anne B. Ragdes romanserie.

Grete Nordrå ble i 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.