Greta Garbo

Greta Garbo var en svensk-amerikansk skuespiller. Hun ble nominert til Oscar-prisen for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger, og hedret med Oscars ærespris i 1955.

Som elev ved Dramaten ble hun oppdaget av filmregissøren Mauritz Stiller, som ga henne rollen som Elisabet Dohna i Gösta Berlings saga (1923). Hun ble straks lagt merke til, og reiste i 1924 til Berlin, hvor hun spilte i G. W. Pabsts Die freudlose Gasse (Bak gledens maske, 1925).

Året etter, i 1925, dro hun til Hollywood med Stiller og undertegnet kontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer. Hennes første amerikanske film var The Torrent (1926), men hun slo for alvor igjennom i USA mot John Gilbert i The Flesh and the Devil (Attrå, 1926). Hennes særpregede utstråling fascinerte både publikum og kritikere, og hun var snart en av stumfilmens største stjerner, mens Stiller ikke fant seg til rette og reiste hjem.

Garbo klarte å beholde posisjonen sin da lydfilmen gjorde sitt inntog, med en lett distansert spillestil og en dyp og klangfull stemme. Hun samarbeidet med en rekke av Hollywoods ledende regissører, deriblant Victor Sjöström i A Divine Woman (En guddommelig kvinne, 1928), Clarence Brown i Anna Christie (1930), Anna Karenina (1935) og Conquest (Maria Walewska, 1937), Rouben Mamoulian i Queen Christina (Dronning Kristina, 1934), George Cukor i Camille (Kameliadamen, 1936), og Ernst Lubitsch i Ninotchka (1939).

Hennes siste film ble The Two-Faced Woman (Den lettsindige tvilling, 1941). Siden levde Garbo et svært tilbaketrukket liv og viste uvilje mot all oppmerksomhet, noe som gjorde kulten som var bygget opp rundt hennes karriere og person enda større.

Hun ble Oscar-nominert for sine hovedroller i Anna Karenina, Romance (1930), Camille og Ninotchka.