Gravkiste, kiste bygd av stein eller oppreiste heller og dekket av flate steiner. Gravkistene rommer én, sjeldnere flere begravelser. De finnes under flat mark, i hauger og i røyser og fra ulike tidsperioder: stein-, bronse- og jernalder. Steinkister ble vanlige i steinalderens sluttperiode i Danmark og Sør-Sverige. I Norge kjennes de bare fra området rundt Oslofjorden. Størrelsen på kistene varierer – fra mannslange opptil 3–6 m. De siste har vært nyttet for fellesbegravelser.

Senere finnes de i hauger/røyser fra eldre bronsealder. Hver kiste rommet oftest bare én begravelse. Den mest forseggjorte gravkiste fra eldre bronsealder i Skandinavia er funnet i en grav i Kivik i Skåne. Den er fremfor alt kjent for de rikt dekorerte steinhellene i graven.

I Norge er de mest forarbeidede gravkistene funnet i Mjeltehaugen på Sunnmøre, og i Regehaugene på Jæren. Den siste perioden med steinkister i Norge er tidsrommet 200–500-tallet e.Kr. Kistene går i dette tidsrommet ofte under betegnelsen hellekister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.