Granville Bantock

Faktaboks

Granville Bantock
Sir
Uttale
bˈæntåk
Født
7. august 1868, London
Død
16. oktober 1946, London

Artikkelstart

Granville Bantock var en engelsk komponist og dirigent. Bantocks musikk ble i sin tid ansett som svært modernistisk og radikal, han talte de moderne musikalske strømningers sak, og blant annet var han den første som fikk fremført Jean Sibelius’ verk i England.

Bantocks komposisjoner er store og omfattende – først og fremst store symfoniske orkesterverk, operaer og korverk med stort orkester. Til tross for at han komponerte mer enn 800 verk, fremføres hans verk etter hans død sjeldnere og sjeldnere.

Estetikk

Granville Bantocks mange verk viser et bredt stilistisk tilfang. Han var opptatt av den musikalske kulturhistorien fra østens musikk til kelternes. Bantocks stil hentet imidlertid sin hovedinspirasjon fra Hebridenes folkemusikk i tillegg til Richard Wagners og Richard Strauss’ musikk. Harmonikken hans baserer seg på hovedtreklangene med innslag av diatoniske dissonanser – han var motstander av kromatikk og atonale dissonanser. Verkene hans er i tillegg i det store og hele preget av homofoni. Det betyr at én av stemmene er hovedstemme og de andre mer eller mindre er akkompagnerende, i motsetning til polyfoni, der hver stemme har en selvstendig karakter.

Bantocks modne stil viser seg først og fremst like etter århundreskiftet. Hans verk fra denne tiden er stort anlagte verk, ofte med eksotiske temaer, som sangsyklen Sappho og oratoriet Omar Khayyám (1906–1909) til tekst av Edward Fitzgerald, et oratorium på rundt tre timer. Senere fulgte det omtrent like lange The Song of Songs og orkesterverkene The Hebridean Symphony og The Pagan Symphony. I disse orkesterverkene og flere andre viser Bantock seg som en fremragende instrumentator.

Biografi

Studier

Bantock tilhørte en rik engelsk overklasseslekt. Hans far var en fremragende skotsk kirurg. Sønnen viste imidlertid ingen musikalske interesser – han skulket alle klavertimene i oppveksten. Han viste heller ingen interesse for det tiltenkte ingeniørstudiet. I stedet ble han interessert i noen musikkmanuskripter i South Kensington Museum. Resultatet ble at han søkte og ble antatt ved The Royal Academy of Music i september 1888 etter først å ha tatt noen private leksjoner i harmonilære og kontrapunkt.

Ved Royal Academy of Music ble komposisjon og harmonilære hans hovedemner under Frederick Corder, en lidenskapelig wagnerianer. Ved akademiet studerte han også en rekke andre emner, først og fremst instrumenter – klarinett, fiolin, bratsj, horn, tuba, klaver og orgel. Han spilte også trommer i akademiorkestret og var medlem i koret.

De første forsøkene som komponist og dirigent

Som komponist skrev Bantock til å begynne med en rekke «music hall»-slagere for en lystspill-gruppe. Men med komposisjonserfaringen fra gruppen fulgte også rutine som dirigent. Han etablerte seg etterhvert som dirigent for Liverpool Orchestra Society og New Brighton Tower-konsertene. Resultatet ble at Bantock kom til å gå i bresjen for nye og ukjente verk og komponister, som Hubert Parry, Edward Elgar og Jean Sibelius. Sibelius tilegnet Bantock sin tredje symfoni som takk for støtten han hadde gitt ham.

I 1889 fikk Bantock det første Macfarrenstipendiet ved musikkakademiet i London, og i årene 1893–1899 utga han musikktidskriftet The new quarterly musical review.

Rektor og professor

År 1900 ble Bantock rektor ved musikkskolen i Birmingham og i 1908 professor ved universitetet samme sted. Det ser ut til at Bantock reorganiserte pensumet ved musikkfakultetet ved universitetet i Birmingham slik at moderne komposisjonsmetoder fikk større plass. I tillegg fikk han studentene til å utvide interessen for andre musikkulturer enn bare den vesteuropeiske.

Bantocks store og omfattende innsats for britisk musikk resulterte i at han i 1930 ble slått til ridder. Et Bantock Society ble grunnlagt i 1947.

Verk i utvalg

Opera

  • The Pearl of Iran, romantisk opera (1894)
  • Caedmar, romantisk opera (1892)
  • The Seal Woman, en keltisk folkeopera

Korverk

  • The Fire Worshippers, dramatisk kantate for soli, kor og orkester (1892)
  • The Time Spirit, rapsodi for kor og orkester
  • Omar Kháyyám for soli, kor og orkester (1906–1909)
  • The Song of Liberty for soli, kor og orkester (1914)
  • The Song of Songs for soli, dobbelkor og orkester (1912– 1922)
  • The Burden of Babylon for kor, brassinstrumenter og timpani (1927)
  • The Pilgrim's Progress for soli, kor og orkester (1928)
  • King Solomon for kor, forteller og orkester (1937)

Mannskor

  • Messe i B-dur (1903)
  • Choral Suite from the Chinese (1914)
  • Suite from Cathay (1923)
  • Seven Burdens of Isaiah (1927)

Symfonier

  • Hebridean Symphony (1913)
  • Pagan Symphony (1927)
  • The Cyprian Goddess– symfoni nr. 3 (1938/39)
  • Celtic Symphony– for strykere og seks harper (1940)

Konserter

  • Elegiac Poem for cello og orkester (1898)
  • Sapphic Poem for cello og orkester (1906)
  • Celtic Poem for cello og orkester (1914)
  • Dramatic Poem for cello og orkester (1941)

Tone-dikt

  • Tone-dikt nr. 1, Thalaba, The Destroyer (1900)
  • Tone-dikt nr. 2, Dante and Beatrice (1901)
  • Tone-dikt nr. 3 (1901)
  • Tone-dikt nr. 4, Hudibras (1902)
  • Tone-dikt nr. 5, The Witch of Atlas (1902)
  • Tone-dikt nr. 6, Lalla Rookh (1902)

Andre orkesterverk

  • English Scenes, suite for lite orkester (1900)
  • Old English Suitefor lite orkester (1909)
  • In the Far East, serenade for strykeorkester (1912)
  • Scottish Rhapsody (1913)
  • Scenes from the Scottish Highlands, suite for strykere (1913)
  • The Land of the Gael, suite for strykere (1915)
  • The Sea Reivers, en orkesterballade fra Hebridean Symphony (1920)
  • Four Chinese Landscapes (1936)

Scenemusikk

  • Hippolytus (1908)
  • Elektra (1909)
  • Salome, The Dance of the Seven Veils (1918)
  • Judith (1919)

Kammermusikk

  • Strykekvartett i c-moll (1899)
  • Bratsj-sonate i F-dur (1919)
  • Sonate i g-moll for solo-cello (1924)
  • Fiolinsonate nr. 1 i G-dur (1929)
  • Fiolinsonate nr. 2 i D-dur (1932)
  • A Chinese Mirror for strykekvartett (1933)
  • Bratsj-sonate i h-moll
  • Cello-sonate nr. 1 i h-moll (1940)
  • Fiolinsonate nr. 3 (1940)
  • Cello-sonate nr. 2 i fiss-moll (1945)
  • Dramatic Poem for cello og klaver (1945)

I tillegg skrev han klaverstykker og sanger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg