Faktaboks

Administrasjonssenter
Jaren
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
Innbyggertall
13 633 (2022)
Landareal
657 km²
Høyeste fjell
Lushaugen (812 moh.)
Innbyggernavn
granasokning, gransokning
Målform
bokmål
Kommunenummer
3446 (fra 01.01.2020, tidligere 0534)

Kommunevåpen

Brandbukampen
Utsikt over Gransbygda og søndre del av Randsfjorden fra Brandbukampen.
Brandbukampen
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Gran

Gran. Søsterkirkene ved Granavollen, fra 1100-tallet. Den største, Nikolaikirken, er sognekirke, restaurert 1960. Altertavle fra 1625, gammel døpefont, glassmalerier av Frøydis Haavardsholm. Den minste, Mariakirken, er trolig den eldste. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Gran er en kommune i Innlandet fylke og utgjør den nordlige delen av Hadeland. Kommunen er omgitt av Akershus fylke i øst og sør og Buskerud fylke i vest (Hurdal, Nannestad, Lunner, Jevnaker og Ringerike kommuner), og grenser i nord til Vestre Toten og Søndre Land.

Gran kommune ble dannet i 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Gran og Brandbu, med unntak av tidligere Grans område på vestsiden av Randsfjorden.

Natur

Landet øst for Randsfjorden er et bakket, veldyrket landskap med kambrosilurisk leirskifer vekslende med åsrygger av kalkstein. Dette området er trekantet, bredest i sør og forsvinner i en spiss nord for Brandbu. Øst for dette området opptrer Oslofeltets dyperuptiver i bratte åser med innsjøer og myrer mellom.

Hvalebykampen (771 meter over havet) like øst for lavlandet ved Jarenvatnet er et utmerket utsiktspunkt for hele Hadeland. Et annet flott utsiktspunkt er Brandbukampen (514 meter over havet), rest av en vulkan fra perm. Lengre nord og øst og hele vestsiden av Randsfjorden er store skogstrekninger på grunnfjell. Det høyeste punktet i kommunen og Hadeland er Lushaugen (812 meter over havet) på grensa mot Hurdal.

Befolkning og bosetning

Bosetningen er konsentrert om den kalkrike og fruktbare trekanten øst for Randsfjorden. Her ligger tettstedene Gran/Ringstad og Brandbu/Jaren. Administrasjonssenteret er Jaren. Ellers er det noe bebyggelse langs Randsfjorden.

Folketallet har vært stabilt etter 2000; i tiårsperioden 2015 til 2024 minket folketallet med 0,7 prosent, mot en økning på 2,2 prosent i fylket som helhet.

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Gran. Tettstedene er til sammen 7,2 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Brandbu/Jaren 5 084 37 % 5,7 km²
Gran/Ringstad 1 679 12 % 1,5 km²
Sum 6 763 50 % 7,2 km²

* Andelen av innbyggerne i Gran kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Arbeidsplasser i Gran (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Jorda er god og lettdrevet i kambrosilurområdet, og Grans betydning som jordbrukskommune er fortsatt stor. Hovedvekten ligger på korn- og potetdyrking, men det er også stort husdyrhold (storfe og svin). Gårdene er forholdsvis store. Det følger skog med et flertall av gårdene, men de største skogeierne er de tre bygdeallmenningene, som eier halvparten av den produktive skogen. Skogavvirkningen i perioden 2017 til 2021 var i snitt 97 000 kubikkmeter årlig, men det meste av bearbeidelsen skjer utenfor kommunen. Allmenningene har felles sagbruk på Jaren, hvor også Statens Kornsilo og Gartnerhallen holder til. Næringsmiddel- og trevareindustrien gir arbeid til i alt 16 prosent av industriens ansatte.

Industrien ellers produserer elektroniske produkter, ventilasjonsutstyr og ferdigvarer i aluminium. Elektronikkindustrien er den største industribransjen, med hele 44 prosent av industriens sysselsatte (2017), deretter følger maskinindustrien med 30 prosent. Største enkeltbedrift er Hapro Electronics AS på Jaren, som produserer industriell elektronikk. Politiets fellestjenester har avdeling i Gran.

Gran har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 16,1 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Toverud (i drift fra 1915), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Hadeland Kraftproduksjon er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

I 2016 var 33 prosent av yrkesbefolkningen pendlere, og av disse arbeidet en tredel i Oslo. Kommunen har en netto utpendling som svarer til ti prosent av de sysselsatte.

Lokalavisen Hadeland utkommer på Gran tre dager i uken.

Samferdsel

Gjøvikbanen og Hadelandsvegen (riksveg 4, Oslo–Gjøvik–Mjøsbrua) passerer Gran og Jaren. Fylkesveg 34 går fra Jaren via Brandbu og langs østsiden av Randsfjorden; sørover fra Brandbu går fylkesveg 240 langs Randsfjorden. Fylkesveg 245 (Jevnaker–Dokka) går langs vestsiden av fjorden. E16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Gardermoen. Det er bilfergeforbindelse Horn–Tangen over Randsfjorden lengst nord i kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kart: Gran kommune i Innlandet

Gran kommune i Innlandet fylke.

Kart: Gran kommune i Innlandet
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

På Brandbu ligger Hadeland folkehøgskole. Hadeland videregående skole ligger i Gran sentrum.

Gran hører til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Lunner.

Gran kommune tilsvarer de fire sokna Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gran til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Gran

For statistiske formål er Gran kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 47 grunnkretser:

  • Vestsida: Bergheim, Vestheim, Granerud, Fjellheim, Bjoneroa, Fjorda
  • Nordre Brandbu: Gjerviken, Eidsand, Hennung, Gullerud, Bleiken
  • Brandbu: Røykenvik, Dæhlen/Blokkhus, Brua, Bjørke, Briskebyen, Bergstjern, Røysum, Tingelstadhøgda, Vestre Tingelstad, Grindaker, Julibakka, Søndre Julibakka
  • Jaren: Moen, Mohagan, Mjønvald, Solbakken, Jaren øst, Lia, Geitryggen, Jaren, Søndre Mjønvald
  • Gran: Nordre Sanne, Søndre Sanne, Granlund, Østre Romholt, Vassenden, Skjervum, Ringstad, Nordre Ål, Gran Østås, Vestre Romholt, Østre Granlund
  • Vestre Gran: Nordre Leikvoll, Søndre Leikvoll, Grymyr, Vestheim

Historikk og kultur

Tingelstad
Sankt Petri kirke på Tingelstad (Tingelstad gamle kirke) er en romansk steinkirke fra 1100-tallet.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY SA 4.0

Det er gjort mange oldfunn i Gran, og gårdsnavnene vitner om en tidlig bosetning. Det gamle kultursentrum Granavollen var kultsted for det gamle Haðafylki. Like ved ligger de to kjente Søsterkirkene: Nikolaikirken, hovedkirke i Gran sokn, og Mariakirken, restaurert i 1991, begge fra middelalderen. Foran kirkene, på Vangen, står en bauta over lensmann Gregers Granavolden, kjent fra striden mot svenskene i 1716 (den store nordiske krig). På kirkegården finnes også forfatteren Aasmund O. Vinjes grav og byste.

Granavolden gjestgiveri og den såkalte Gregersstua, begge trolig med kjerner fra 1600-tallet, ble fredet i 1923. Lengre nord på samme høydedrag ligger Tingelstad gamle kirke og Hadeland FolkemuseumHalvdanshaugen. Blant oldfunnene i Gran er mange gravhauger, blant annet en for Halvdan Svarte. På gården Dynna er det funnet en runestein fra 1000-tallet, Dynnasteinen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og har to gull spisser som ender i kløverbladkors mot en rød bakgrunn, noe som symboliserer Søsterkirkene på Gran.

Kart

Kart over Gran kommune
Kart over Gran kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
  • Grymyr, Håkon: Bygdebok for Vestre Gran, 2007
  • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, 1952, Les boka
  • Hennum, Gerd: Hadeland: En vandring gjennom 3000 år, 2002

Kommentarer (2)

skrev Knut Riksen

Vinje døde ikke på prestegården, men på presteenkesetet Sjo, noen kilometere bortenfor. Se http://www.presteenkesetet-sjo.no/

skrev Georg Kjøll

Hei Knut. Takk for kommentar, dette har du helt rett i. Også ifølge vår egen artikkel om Vinje i Norsk biografisk leksikon står det at han døde på Sjo. Jeg har nå tatt bort den aktuelle formuleringen og lenket artikkelen over opp mot Vinje-oppføringen. Med vennlig hilsen, Georg KjøllRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg