grønn næringsutvikling

Et sosio-teknisk system omfatter mange elementer som støtter opp om bestemte måter å organisere næringsaktivitet og samfunnsmessig aktivitet på.

Et sosio-teknisk system baserer seg på hvordan mennesker og teknologi forholder seg til hverandre, og hvordan vi former samfunnet vårt etter dette forholdet. Et tydelig eksempel er hvordan menneskets forhold til teknologien forbrenningsmotor har utformet det sosio-tekniske systemet for veitransport.

I dette systemet inngår industriproduksjon (av kjøretøy), infrastruktur (veier, bensinstasjoner), reguleringer og politikk (trafikkregler), kulturelle forhold (individualisme) og brukerpraksis (preferanse blant bilister).

Den minst omfattende endringen mot et grønnere næringsliv er mindre miljøinnovasjoner innenfor dagens sosio-tekniske system. Slike innovasjoner utføres som regel av bedrifter på egen hånd, for å svare på nye offentlige reguleringer og pålegg eller for å styrke konkurranseevnen.

Avgift på utslipp av klimagasser, som drivstoffavgifter, har for eksempel bidratt til motorer som bruker mindre drivstoff.

Mer omfattende endringer er å utvikle ny teknologi, nye produkter og tjenester, nye organisasjonsmåter og nye markeder innenfor det eksisterende sosio-tekniske systemet.

Endringene utvikles av bedrifter og entreprenører som vil øke konkurransestyrken gjennom blant annet å utnytte nye markedsmuligheter.

Endringer kan påvirkes og støttes av avgifter, subsidier og offentlige forskningsmidler. Eksempler er grønne sertifikater og støtte fra Forskningsrådet til forskning på solenergi og forsøk på å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO ₂.

Grønne innovasjoner kan for en periode beskyttes i markedsmessige eller teknologiske nisjer. Grunnen til det er at innovasjoner i en tidlig periode er uferdige, De kan være lite konkurransedyktige mot eksisterende produkter og tjenester, som har utviklet effektive produksjonsprosesser, utbredt markedsføringsapparat, kvalitetsstandarder og så videre. Eksisterende produkter og tjenester er også tilpasset nåværende sosio-teknisk samfunnssystem. Norsk politikk for avgiftsreduksjoner på elbiler er eksempel på nisjebeskyttelse.

Det mest omfattende er å skape et nytt sosio-teknisk system. Det krever for det første utvikling av ny, generisk teknologi. Slik teknologiutvikling krever gjerne offentlig støttede forskningsprogrammer med målsetning om å bidra til å løse bestemte samfunnsutfordringer, omtalt som 'mission-oriented' politikk.

Eksempel på generisk teknologi som har bidratt til et nytt sosio-teknisk samfunnssystem er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Den har blant annet ført til stor endring i musikkbransjen, fra fysiske produkter (CD-er) til abonnementløsninger (som Sportify) der musikk er tilgjengelig via nett. Det har ledet til omlegging av den tradisjonelle musikkbransjen og har også ført til at nye aktører har entret denne bransjen.

Et skifte av sosio-teknisk system krever at flere deler av samfunnet endres for at ny teknologi kan tas i bruk og spres, som nye reguleringer og lover, ny infrastruktur, nye utdanningsretninger, forskning på nye felter, endringer i verdier og normer og så videre. Carlota Perez (se referanse under) argumenterer for at IKT gjør det mulig å utvikle et langt grønnere næringsliv.

• bærekraftig design
• grønt skifte
• industri
• næringsliv
• omstilling av næringslivet

• EUs Green Deal: Sustainable finance

• EU (2020). Taxonomy: Final report of the Technical Expert Group on Sustainable Finance, with technical annex.
• Smith, K. (2011), Den vanskelige transformasjonen. I Hanson, J., Kasa, S. og Wicken, O. (red.), Energirikdommens paradokser. Universitetsforlaget (s. 23-44).
• Ulsrud, K. (2017), Grønne innovasjoner i sosio-tekniske systemer. Kapittel 23 i Jordhus-Lier, K. og Stokke, K. (red.) Samfunnsgeografi. En innføring. Cappelen Damm Akademisk.
• Perez, C. (2016), Capitalism, Technology and a Green Global Colden Age. The Role of History in Helping på Shape the Future. I Jacobs, M. og Mazzucato, M. (red,), Rethinking Capitalism. Economics and Policy for Sustainable and Inclusive Growth. Wiley Blackwell (s. 191-217).