flagg

Grønlands flagg ble heist første gang på landets nasjonaldag 21. juni 1985. Det er tegnet av kunstneren Thue Christiansen. Proporsjonene er 2:3.

flagg
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Grønlands nasjonalvåpen
Grønlands våpen er et blått skjold med en sølv isbjørn, halvt sittende og halvt stående på bakbena.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Grønlands flagg er delt i to like brede horisontale striper i hvitt over rødt. Litt til venstre for midten av flagget er det en sirkel som er horisontalt delt i to like store deler i rødt over hvitt, som skal symbolisere sola som går opp over polarisen. Fargene i flagget viser tilknytningen til Danmark.

Flagget er tegnet av den grønlandske maleren og grafikeren Thue Christiansen (født 1940). Det kalles Erfalasorput ('Vårt flagg') eller Aappalaatoq ('Det røde') og ble innført i 1985. Tidligere brukte Grønland det danske flagget. Flagget kan brukes hvor som helst i Danmark uten særskilt tillatelse. Det alternative navnet skyldes at en flaggkonkurranse i 1980 hadde mange forslag med fargene grønt og hvitt.

Nasjonalvåpenet

Det grønlandske nasjonalvåpenet viser et blått skjold belagt med sølv isbjørn, halvt sittende og halvt stående. Den løfter venstre forlabb, som levende isbjørner faktisk gjør, mens den i Danmarks store riksvåpen løfter høyre labb etter heraldisk tradisjon. Grønlands, Islands og Færøyenes våpen ble satt inn i det danske riksvåpenet i 1819 som erstatning for Norges våpen. Det hadde til 1814 representert disse norske skattlandene, som gikk tapt ved Kieltraktaten.

Den nåværende versjonen av våpenet ble tegnet av kunstneren Jens Rosing og ble vedtatt av Grønlands landsting 1. mai 1989.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg