Grågås er en fellesbetegnelse på de islandske lovene fra fristatstiden (fra rundt 800 og frem til 1260-årene).

Grågås er den mest omfattende og fullstendige samlingen av lover fra norrøn tid. De verdslige delene av Grågås bygger helt på de nordiske lovene, mens kristenretten viser betydelig påvirkning fra kanonisk rett, i motsetning til de eldste norske kristenrettene. Grågås ble avløst av Járnsiða i 1274.

Betegnelsen Grågås forekommer først rundt 1600 og er trolig ved en misforståelse overført fra den norske loven med samme navn, som Magnus den gode ifølge Heimskringla skal ha gitt trønderne.

Lovene i Grågås er bevart i opptegnelser fra forskjellig tid. De eldste opptegnelsene, som nå bare er fragmenter, er fra 1100-tallet og de yngre fra annen halvdel av 1200-tallet. Fra denne tiden har vi, foruten mange mindre avskrifter, to hovedhåndskrifter, Konungsbók og Staðarhólsbók, som ble nedskrevet henholdsvis rundt 1260 og 1270. Ingen av dem er lovbøker i egentlig forstand, men private opptegnelser, som hviler på den islandske lǫgsaga, vedtatt av den lovgivende forsamling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.