bylogistikk – Store norske leksikon

Bylogistikk handler om å gjøre det effektivt å levere og hente varer i byene.

Varelevering til Oslo Rådhus

Av Einar Spurkeland.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bylogistikk og varelevering i byområder krever bruk av ulike transportmidler avhengig av volum og vekt.

Varelevering i by.

Av Einar Spurkeland.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Varetransport i by.

Av Einar Spurkeland.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bylogistikk er transport og forflytning av varer, utstyr og avfall i et byområde. Det kan både være forflytning til og fra byen, gjennom byen eller innad i byen. Tjenestene kjennetegnes av mange korte turer knyttet til distribusjon, innhenting, sortering og levering av varer.

Varene som skal distribueres i en by leveres ofte til lagre og terminaler utenfor bysentrum og sorteres og lastes om til mindre enheter for levering til byterminal, mikrohub, kjøpesenter, butikk eller annen plass for omlasting og utkjøring til sluttmottaker.

Tjenestesektorene, grossister, butikker og handelsindustri skaper betydelig godstransport i byområder.

Presset infrastruktur og arealknapphet

Bylogistikk omfatter både leveranser av gods i bykjerner, lokalisering av terminaler, adkomsten til terminaler og håndteringen av tungtransporten gjennom byområder. Urbanisering fører til press på tilgjengelig infrastruktur fra ulike trafikantgruppene og resulterer i tett trafikk og arealknapphet i bysentra.

Bylogistikk, byvekst og fortetting av byene, kombinert med tilrettelegging for kollektivtransport, sykling og gåing påvirker bylogistikken. Byenes vare- og tjenesteforsyning er en del av byplanlegging og byutvikling integrert i offentlig planlegging.

Tungtrafikken, inkludert de lange varebilene, utgjør 10 prosent av trafikken i norske byer, mindre varebiler litt over 10 prosent. Effektiv bylogistikk bidrar til at lastekapasiteten utnyttes godt og at det brukes kjøretøy med lave utslipp. Byområder mangler ofte tilrettelegging med lasteplasser og parkeringsarealer for varelevering med kjøretøyer over 3,5 tonn og/eller lengde over 5,5 meter.

Varemottakene viktig

LUKS (Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter) har utarbeidet en bransjestandard for varelevering, som er veiledende. Varemottak har likevel tekniske krav til utforming og tilrettelegging av arbeidsforholdene, blant annet etter arbeidsmiljøloven, vegtrafikkloven, plan- og bygningsloven og internkontrollforskriften.

Et varemottak kan være alt fra et rom i en kjeller til store haller, terminaler, lagre, kjøpesentre og butikker. Arkitekter, byggherrer, leietagere og offentlige myndigheter involveres i løsningene. Å levere varer med store vogntog kan være vanskelig dersom varemottaket ikke er tilpasset kjøretøyets krav til arealer. I byområder er det særskilt viktig at varemottaket er tilpasset de transportmidlene som skal levere varer.

HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point) er et kvalitetssystem for næringsmiddelindustrien, som gjelder for transport og håndtering av matvarer. Plan- og bygningsloven har krav til utearealer og parkeringsforhold.

Arbeidsmiljøloven setter krav til HMS for sjåførene. Eksempelvis skal ikke sjåførene trille godset over lengre avstander. Grensen er 50 meter, noe som kan være vanskelig å etterleve i praksis. I byene kan det også være tidsluker for varelevering, som betyr at sjåførene må levere varene for eksempel mellom kl. 09 og kl. 10 slik at varene er i butikkene når kundene skal handle varer.

Bylogistikkdepoter

Et bylogistikkdepot er et sentrumsnært depot der transportfirmaer omlaster gods til mindre transportmidler, slik som el-biler og lastesykler, for distribusjon av varer. Flere logistikkfirmaer har etablert egne byterminaler (mikrohuber) hvor store lastebiler leverer hele containere med varer som sorteres og omlastes til små elektriske varebiler og elektriske varesykler. Siste leddet i transportkjeden (last mile) går til sluttmottaker av varene eller til en nærbutikk der sluttmottaker kan hente varene over disk eller i en pakkeboks. Pakkebokser er også en del av bylogistikken.

Mindre og lettere elektriske godskjøretøy krever mer arealer til logistikkaktiviteter og terminaler i byene, men er mer fleksible og kan komme frem over alt.

Bylogistikkdepoter og andre typer terminaler i sentrum er med på å redusere kjørte kilometer med store lastebiler i bytrafikken. En viktig forutsetning er at det er ledige sentrumsnære arealer. Varelevering må derfor integreres i overordnede by- og arealplaner.

Effektiv bylogistikk

Det er mange tiltak som kan fremme mer effektiv bylogistikk. Skilting med stopp forbudt og av- og pålasting tillatt er mulig og vil sikre god sirkulasjon av varebiler på stoppesteder for varelevering. God fremkommelighet for varetransport er et annet grep byene kan tilrettelegge. Tidssoner for innkjøring til sentrumsgater benyttes flere steder og sikrer at varetransport er prioritert når varene skal leveres. Konsolidering med depoter for distribusjon med sykkel og moped den siste strekningen kan også være et tiltak. Kjøpesentra i byområder kan også etablere felles varemottak og intern distribusjon.

Nattlevering er ytterligere tiltak som kan bidra til mer effektiv varelevering. Byene kan også etablere lasteplasser for varelevering i gater med flere varemottakere.

Etablering av miljøsoner i byene med innkjøringsforbud for diesel- og bensinkjøretøyer og krav om nullutslipp er tiltak som fører til at transportører må legge om driften og skifte ut kjøretøyer som skal benyttes innen miljøsonene.

De senere årene er det samlet betydelig kunnskap om bylogistikk både i regi av Statens vegvesen og enkelte bykommuner. Likevel er det etterlyst en mer felles transportpolitikk for byområder. Bærum kommune har etablert Fornebu HUB for koordinering av siste-ledd-leveringer til sluttbruker. I Oslo er det også etablert byterminaler blant annet på Filipstad havneområde. Bylogistikk er i utvikling og stadig flere kreative løsninger utprøves.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Logistikk og spedisjon

Einar Spurkeland

Cand. polit.