Gnagere (fossile gnagere) – Rodentia

En typisk gnager: A: Ekornkranium. Legg merke til de manglende hjørnetennene. B: kinntenner av Bever. Bilde fra Henry Alleyne Nicholson (1880): Manual Of Zoology, William Blackwood And Sons

tegning av skalle av ekorn av Ukjent illustratør. Falt i det fri (Public domain)

Orden Rodentia. (sen Palaeocen-idag). En gruppe pattedyr av for det meste små former med korte ben og mer eller mindre lang hale.

De er særlig karakterisert ved kjevens byggning: Ett par fortenner i overkjeven, fortennene mangler emalje på baksiden, og slites i spissen, men vokser stadig ut fra roten. Hjørnetenner mangler helt, noe som forårsaker et stort tannløst stykke bak fortennene. Antall kinntenner varierer fra 2 til 6. Som oftest har både for- og bakben 5 tær. Tennenes utseende er særdeles viktig for artsbestemmelsen hos fossile former, siden det som vanlig hos pattedyr først og fremst er tenner som oppbevares fossilt.

Hos de gruppene hvor postcranialt skjelettmateriale finnes, er det ofte bemerkelsesverdig liten variasjon og evolusjon innenfor gruppene. Mesteparten av variasjonen finnes i hodet, særlig tyggeapparatet.

Gnagerne utviklet seg fra en gruppe insektetende pattedyr kalt Anagalider, som var en viktig del av pattedyrfaunaen i øst-Asia under Paleocen. Haredyrene (Lagomorpha) ser også ut til å ha sitt opphav i denne gruppen. Gnagerne gjennomgikk en rask diversifisering i løpet av Eocen og begynnelsen av Oligocen med oppimot 30 familier, og denne høye diversiteten har holdt seg til idag. Rodentia inneholder mer enn 400 slekter med over 1700 arter og finnes nesten overalt på Jorden.

Haredyrene har derimot ikke spredd seg på samme måte; Mot gnagernes omtrent 50 familier gjennom Kenozoikum har det bare eksistert 2-3 familier innenfor haredyrene i samme tidsrom. Denne forskjellen i diversitet har blitt forklart med gruppenes forskjellige tyggeatferd: Haredyrenes måte å tygge på (mer fra side til side) gjør at hver art kan utnytte mange slags ressurser, noe som har forårsaket mindre diversitet. Gnagernes fram-og-tilbake-tygging og større plastisitet i kjevebyggingen har forårsaket større spesialisering og dermed større artsmangfold hos denne gruppen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.