Gluntarne, en samling duetter for baryton og bass med klaverakkompagnement komponert av Gunnar Wennerberg. Samlingen består av 30 duetter mellom «glunten» (bass) og «magistern» (baryton) og skildrer studentlivet i Uppsala på 1840-tallet. Tekstene er en blanding av studentløyer, dramatisk realisme og ungdommelig lyrisk svermeri, alt med en undertone av mild sørgmodighet og vemod. «Glunt» er et uttrykk som på Närke-dialekt betyr «pojke» (ung gutt). Wennerberg hadde bassangeren Jonas Otto Beronius i tankene da han komponerte gluntens parti. Selv medvirket Wennerberg som regel som «magistern», mens Eugène von Stedingk satt ved klaveret.

Samlingen ble komponert årene 1847–50, de fleste i Uppsala, men sju stykker ble komponert etter at Wennerberg hadde flyttet til Skara. Sangene ble tidlig svært populære, så populære at Wennerberg til slutt gikk med på å la dem trykke. De har beholdt sin friskhet og flere av dem har mer eller mindre blitt allemannseie – for eksempel «Uppsala är bäst», «En månskensnatt på Slottsbacken» og «Här är gudagott att vara».

Gunnar Wennerberg ble senere svensk kirkeminister og det oppstod etterhvert en myte om at Wennerberg, som også har satt musikk til flere av Davids salmer, så på «Gluntarne» som en ungdomssynd som han senere hen angret. Dette har Wennerberg kategorisk benektet i brevs form.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.