Kanton i østlige Sveits, omfatter elven Linths dalføre og dal- og fjellområdene omkring; 685 km2 med 39 200 innb. (2012), det nest minste folketallet blant (hel)kantonene i Sveits. Landskapet i kantonen hever seg sørover fra Walensee på 419 moh. i nord til fjellet Tödi på 3614 moh. på grensen mot Graubünden i sør.  Hovedstad er Glarus sentralt i Linths dalføre.

Befolkningen er tysktalende og med et flertall av  protestanter. Bosetningen er konsentrert til Linths dalføre med sidedaler (Glarnerland) og langs hovedveien og jernbanen Zürich–Chur som så vidt går innen kantonen. Ellers veiforbindelse med Altdorf i Uri over Klausenpass (1948 moh.).

Kantonen ble tross sin relativt isolerte beliggenhet tidlig industrialisert og domineres i dag av tekstil-, maskin- og næringsmiddelindustri, særlig fremstilling av meieriprodukter, samt trevareindustri og produksjon av mineralske produkter. Atskillig vannkraftproduksjon. Jordbruket er i vesentlig grad et husdyrbruk med betydelig melkeproduksjon. Glarus har en del turisttrafikk, særlig i de søndre, høyereliggende delene av Glarnerland.

Kantonen styres av et «Landrat», men lovgivende makt ligger fortsatt i en forsamling, «Landsgemeinde», som består av alle stemmeberettigede, og som sammenkalles foran rådhuset i kantonhovedstaden én gang årlig. Av Sveits' kantoner  har bare Glarus og Appenzell Innerrhoden fortsatt en slik institusjon.

Glarus stod til 1282 under klosteret Säckingen og kom så under Habsburg. I 1352 sluttet Glarus seg til det sveitsiske edsforbund, men opplevde frem til 1415 stadige stridigheter med Østerrike. Først fra 1450 fullverdig medlem av edsforbundet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.