Gløshaug kirke

Gløshaug kirke var opprinnelig en langkirke med våpenhus foran vestportalen og takrytter over enden av skipet. Til å begynne med synes de utvendige tømmerveggene å ha stått bare. I 1690 ble imidlertid skipets vestvegg kledd med bord. Sakristiet på sørsiden av koret er fra 1700-tallet.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.
Gløshaug kirke

Gløshaug kirke

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.

Gløshaug kirke, en en tømmerkirke i Namdal prosti, Grong kommune i Trøndelag. Kirken er fra omkring 1690, og er delvis bygd av rester av en eldre stavkirke.

Faktaboks

Også kjent som

Gartland kirke

Kirken er en enkel langkirke med rektangulært skip og nærmest kvadratisk kor. Den er orientert med koret mot øst. På sørsiden av koret er det senere bygd til et sakristi. Over den vestre enden av skipet er det en takrytter. Kirken har rund 100 sitteplasser.

I eldre tider ble det i kirken holdt egen messe for samene i området (finnemesse). Prestene i Overhalla og Snåsa var pålagt én årlig misjonsferd til disse traktene, senere ble det pålagt samene å komme til denne kirken én gang om året.

Det blir holdt gudstjeneste i Gløshaug kirke på olsokdagen. Det er dessuten enkelte som ønsker å bli viet i den gamle kirken.

Gløshaug kirke

I skipet var kvinner og menn tidligere plassert i benker på hver side av midtgangen. På en av dørene mot nord er årstallet 1704 skåret inn.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.

Kirken og kirkestedet

Gløshaug kirke ligger omtrent midt i Namdalen. Den er plassert høyt i landskapet med vidt utsyn. Kirkestedet er gammelt. «Glaðshaug K» i Trondhjems Reformats fra 1589 synes å være samme kirke. I en beskrivelse fra 1595 er den kalt «Olafshoug kirke». Det kan ha sammenheng med at middelalderkirken var viet til St. Olav. En annen betegnelse er Gartland kirke.

Den tidligere kirken var en stavkirke. I den nåværende kirken er det brukt en del av en svill fra den for å understøtte koret. Svillen er datert til siste halvdel av 1100-tallet. Av stavkirkens inventar finnes det fremdeles rester av et alterskap fra 1500-tallet og en middelaldersk prosesjonsstav av tre. Etter reformasjonen ble Gløshaug kirke anneks under hovedkirken i Ranem. I 1689 søkte prosten i Overhalla stiftsbefalingsmannen i Trondheim om å få rive «Den ældgamle Glashaug Stavkirke», som var i dårlig stand.

Materialene til den nye kirken ble for en stor del både bekostet og kjørt fram av menigheten, slik det går fram av et notat fra 1690. Kirken kan ha vært ferdig relativt kort tid etter.

Eksteriør

Gløshaug kirke

Gløshaug kirke

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.

Veggene er av laftet tømmer, og gavlene er laftet helt opp. Midt over skipet er det en ekstra gavl som understøtter takkonstruksjonen. Utvendig har tømmerveggene sannsynligvis stått uten kledning. Bare vestveggen i skipet ble bordkledd i 1690, trolig på grunn av den framherskende vindretningen. I kirkerommet står tømmeret synlig og har sin naturlige form.

Hovedinngangen er i vest. I åpningen er det satt inn en enfløyet labankdør med gammel lås og dørring av middelaldertype. Nå slår døra utover, men tidligere har den slått inn mot kirkerommet. Kort etter at kirken sto ferdig, ble det oppført et våpenhus foran vestportalen. I 1690 ble det betalt for «tvende Døre til Kirken og Vaabenhusset at giøre». Også våpenhuset har laftete vegger. Utgangsdøra er mot sør.

I skipet kan de opprinnelige blyglassvinduene ha vært begrenset til de eksisterende vindusåpningene i sørveggen. I korets sørvegg var det et vindu i den østre enden. Vinduet ble lukket i forbindelse med oppføringen av sakristiet.

Kirken er fundamentert på enkle murer av bruddstein. Et fall i terrenget gir et kryperom på drøyt en meter under koret, der det i tillegg til fundamenter av stein er satt støtter av tre. En noe avvikende utforming av grunnmuren på nordsiden av skipet kan ha sammenheng med den tidligere kirken på stedet.

Interiør

Gløshaug kirke

En av dørene på sørsiden er dekorert med samiske motiver.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.
Gløshaug kirke

Døra i den vestre enden av skipet ble snudd på 1820-tallet. Opprinnelig slo den innover.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.

I regnskapet fra 1690 inngår det også opplysninger om plankegulv i kirken. Kirkerommet har takbjelker der det ser ut til å ha ligget et loftsgulv. På en gård i nærheten er det funnet bord med rankedekor fra tida rundt 1700, som kan ha vært himlingsbord i kirken.

Saltakene på skipet og koret er understøttet av åser laftet inn i gavlveggene. Til åsene er det festet sperrer som bærer liggende bord. I skipet er det et dobbelt lag med sulagte bord festet til sperrene med trenagler. Deler av bordtekkingen kan være opprinnelig. I 1690 ble det besluttet at «langkirkens Tag med dobbelt Bordkledning skulde forsynes».

Også takrytteren over den vestre enden av skipet kan være opprinnelig. Underbygget er kvadratisk med vegger av bindingsverk som er fundamentert på takbjelkene over skipet. I tillegg kommer en midtmast som er ført helt ned til fundamentet. Blant materialene det ble betalt for i 1690, var «8 Bielker og 1 Hjertestok». De delene av underbygget som stikker opp over taket på skipet, kan ha vært kledd med liggende bord.

I den øverste delen av underbygget er det klokkestue med lydglugger mot nord og sør. I en inventaroversikt fra 1703–06 inngår «toe Klocker i taarnet». Den ene klokken i takrytteren er av tidlig middelaldertype.

Takrytteren har en spiss, åttekantet hette med et slakere skjørt nederst som overgang til underbygget. Den eksisterende hetten ser ut til å være opprinnelig og kan ha vært kledd med liggende bord. I 1690 betalte man en smed som «giorde Spiret paa Taarnet med fløien». Det eksisterende spiret har utsmidde ornamenter og en vindfløy av jern. Oppføringen av takrytteren ble beskrevet som «et voveligt arbeide i høyden».

Slik det umalte kirkerommet nå står, er det ganske likt det opprinnelige. Galleriene langs vestveggen og nordveggen er riktignok nye, men viktige deler av inventaret er bevart. Den viktigste forskjellen er kanskje blyglassvinduene, som ga rommet en mer dunkel belysning. Det tidligere vinduet i korets sørvegg har dessuten gitt et annet lysinnfall til den innerste delen av kirkerommet.

Gløshaug kirke

I kirkerommet er både interiøret og store deler av det gamle inventaret bevart. Prekestolen med lydhimmelen kan være fra 1690. Over koråpningen er årstallet 1689 skåret inn. I åpningen henger fisk av metall som er nevnt i en oversikt fra 1703–1706.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.

Inventar

Gløshaug kirke

I kirken er et senmiddelaldersk alterskap med malte bilder av kvinnelige helgener på utsiden.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.
Gløshaug kirke

I 1931 fikk alterskapet et nytt fotstykke og midtfelt der det ble satt inn et middelaldersk krusifiks. På innsiden av dørene er det malte framstillinger av mannlige helgener. I bakveggen er det spor etter den tidligere alterringen. I hjørnet står en prosesjonsstav fra middelalderen.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.

Alteret er en enkel trekonstruksjon som kan være det første. Foran alteret har det trolig alltid vært en alterring. Til bygningsbeskrivelsen fra 1690 hører både alter og knefall. Østveggen i koret har spor etter en tidligere alterring. På alteret står den restaurerte altertavlen fra senmiddelalderen.

Til kirken hører en udatert kalk og disk av sølv. På kalken er det risset inn et krusifiks. Kirken har også to gamle lysestaker av messing som kan ha stått på alteret.

Når presten gjorde tjeneste ved alteret, var han iført messeskjorte og messehagel. I kirken er det en gammel messehagel i rød fløyel, med sølvkniplinger langs kantene og et kors av sølvbånd på baksiden.

I koret er det spor etter tidligere benker både i nordveggen og sørveggen, som kan ha vært skriftestol og klokkerbenk. I tillegg kan superintendenten og prosten ha brukt en av benkene ved visitasjon av kirken.

I kirken er det et enkelt korskille med stolper på hver side av midtgangen som understøtter de gjennomgående stokkene over åpningen, der årstallet 1689 er skåret inn. Stolpene har fint utformede kapiteler, og på sidene er det lave brystninger. Korskillet er dermed enklere enn det som var vanlig, siden det ikke er spor etter dører eller vegger med dreide spiler. I koråpningen er det hengt opp en sølvfisk som kan være fra den tidligere kirken. Den er nevnt i en inventaroversikt fra 1703–1706 som «Een Sild af tynt Sølv».

Fra 1690 er det opplysning om «en nye Prædikestol med Himmel over», som kan være den eksisterende. Prekestolen har trolig alltid stått i det sørøstre hjørnet av skipet, med lys fra vinduet i sørveggen. Stolen er mangekantet med enkle fyllinger i sidene. Både stolen og lydhimmelen er umalte. Oppgangen til stolen kan ha blitt ombygd i forbindelse med sakristiet på sørsiden av koret.

Veggene i skipet har spor etter tidligere benker, men deler av de nåværende benker synes også å være opprinnelige. På en stolrygg i rekken på nordsiden er det skåret inn «ANNO 1704». En av benkene på sørsiden har et rikt dekorert dørblad med samiske elementer. lengst bak i skipet kan døpefonten ha stått. I kirken er det et døpefat av messing av 1600-tallstype.

Historikk

Gløshaug kirke

I sakristiet er det oppbevart gamle gravminner. Sakristiet er laftet, men ikke sammen med korets sørvegg.

Gløshaug kirke
Av /Arfo forlag.

Gløshaug kirke ble solgt i 1723. Etter dette blir de skriftlige opplysningene mer sparsommelige. Et minne fra århundret er likevel en oblateske som er merket med årstallet 1766. Også det første galleriet i den vestre enden av skipet og sakristiet på sørsiden av koret kan være fra 1700-tallet. I sakristiet er det bevart et knefall med skranke.

I 1820-årene ble døra i hovedinngangen snudd. Galleriene kan ha blitt utvidet på samme tid, og oppgangen flyttet fra sørsiden til nordsiden. Samtidig kan det ha blitt laget vindusåpninger i vestveggen for å gi lys til galleriet. Det er dessuten blitt laget vinduer i nordveggen i skipet, mens vinduene på sørsiden er blitt utvidet.

I 1870-årene ble det bygd ny sognekirke på Fiskum i Harran. Gløshaug kirke skulle etter planen rives, men en engelsk laksefisker kjøpte den. Da kjøperen døde i 1898, ble kirken solgt til en lokal person. Alterskapet befant seg da i England. Sent på 1800-tallet kan takene og skjørtet på takrytterhetten ha blitt tekket med flis. I dag er hetten kledd med blikkplater.

I 1923 ble de dekorerte dørene i alterskapet gitt tilbake til kirken. I 1931 ble det laget et nytt alterskap med fotstykke etter tegninger av teknisk konservator Domenico Erdmann. I den midtre delen av skapet ble det middelalderske krusifikset satt inn. I 1982 gjennomgikk kirken en omfattende istandsetting, og senere er altertavlens middelalderdeler renset.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Storsletten, Ola: Kirker i Norge, b. 5: Etter reformasjonen : 1600-tallet, 2008, 278–283Kirker i Norge bind 5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg