Gisle Johnson

Johnson ble ferdig utdannet teolog i 1901. Under studietiden ble han inspirert av teologiprofessoren Carl Paul Caspari, som hadde konvertert fra jødedommen. Etter et å ha tatt misjonsskolen i Delitzchianum i Tyskland, ble Johnson ordinert i Norge.

Han reiste som misjonær til Romania og ledet en skole for jødiske jenter i Galatz (Galati) i Romania fra 1903 til 1922. I 1906 fikk han den rumenske Kong Carol-medaljen for dette arbeidet. Ved siden av arbeidet med skolen drev han undervisning for andre jøder.

Hvert år hadde han oppdrag for den norske sjømannsmisjonen som prest i Istanbul (den gang Konstantinopel).Han var i byen under de tyrkiske revolusjonene i 1908 og 1909. Etter at Romania kom med i første verdenskrig i 1916 arbeidet han for Røde Kors i sykehustjenesten. Han fikk den rumenske utmerkelsen Regina Maria-ordenen for denne innsatsen i 1919.

Pogromen i Chișinău fant sted 6. og 7 april 1903. De offisielle tallene var 47 drepte, 97 alvorlig skadet, 500 andre sårede og 700 ødelagte hus. Pogromen rammet den jødiske befolkningen og førte til øket utvandring til Palestina. Johnson besøkte byen i 1903 og var en av dem som beskrev jødeforfølgelsene og ødeleggelsene i byen. Han var meget klar over farene for nye jødeforfølgelser etter erfaringene fra Chișinău-pogromen og advarte mot faren for nye forfølgelser.

Etter oppholdet i Romania hadde Johnson et års rekonvalesens i Frankrike. Fra 1922 arbeidet han som prest i Budapest, blant annet for franske og nordisk-talende lutheranere. Han giftet seg i 1922 med Maria Jankö, som var datter av presten Daniel Jankö.

Fra 1934 arbeidet han som lektor i nordisk litteratur ved Universitet i Budapest. Han fortsatte samtidig sin kontakt med byens jødiske befolkning og var bidragsyter til flere norske tidsskrifter. Kontakten med Israelsmisjonen fortsatte også. Under andre verdenskrig ble kontakten med Norge brutt. Da Israelsmisjonen fikk kontakt med ham i årsskiftet 1945/1946, var han sterkt avkreftet og innlagt på sykehus. Han døde der i januar 1946.

I 1990/1991 opprettet Israelsmisjonen et lite teologisk institutt i Budapest som fikk hans navn. Ved siden av å være et studiested har instituttet arkiver og et bibliotek, og det fungerer som et samlingssted for protestantiske miljøer i Budapest.

Johnson blir av mange fremhevet som et forbilde, men det var også sider ved hans arbeid som var problematiske. Han mente jøder måtte bryte helt med sin jødiske bakgrunn. Flere av hans arbeider har i ettertid vært oppfattet som antijødiske og ble brukt slik av antijødiske krefter. En annen av Israelsmisjonens misjonærer, Arne Olav Nikolai Jonsen (1885–1969), sto for synet at det var forenlig å bevare en jødisk identitet samtidig som man ble kristen. Det er dette siste synet som har vunnet fram i misjonsarbeidet. Ikke desto mindre har synspunktene til Johnson vært en belastning i forhold til mange jøder.

• Gisle Johnson (Norsk biografisk leksikon)
• Israelmisjonen
• kristen misjonsvirksomhet
• misjon

• Den Norske Israelmisjon
• Gisle Johnson
• Gisle Johnson Instituttet i Budapest
• Kishinev pogrom
• Senter mot antisemittisme

• Eriksen, Trond Berg; Harket, Håkon og Lorenz, Einar (2007). Jødehat: Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Oslo: Cappelen Damm.
• Foss, Øyvind (1994). Antijudaisme, kirke og misjon. Oslo: AdNotam Gyldendal.
• Haanes, Vidar L. (2005). Antisemittisme i humanismens tidsalder, Tidsskrift for teologi og kirke, 2005 (01), side 26 -44.
• Johansen, Karl Egil (2004). Fordomar og fiendskap – samkjensle og solidaritet. Historisk tidsskrift, 2004 (03), side 345 – 384.
• Johnson, Gisle (1923 – 1940). Blätter der Norwegische Mission in Budapest. Budapest: Verlag der Norwegische Mission.
• Johnson, Gisle (1927) Nåtidens jøder. Bergen: Lunde.
• Margalit, Avishai (2019, 23/5). The Exemplary Pogrom. The New York Review, side 34 – 35.
• Skarsaune, Oskar (1994). Israels Venner, Norsk arbeid for Israelsmisjonen 1844-1930. Oslo: Luther forlag.
• Solheim, Magne (1981). I skuggen av hakekors, hammar og sigd. Bergen: Lunde.
• Stavrum, Lorentz og Weihe, Hans- Jørgen Wallin (2014). Den norske grunnlovens trosfundament. Stavanger: Hertervig Akademisk.
• Terray, Laszlo (2003). Et liv i grenseland Gordon Johnson 1876 – 1946. Bergen: Lunde.