Giovanni Pascoli var en italiensk forfatter og professor i gresk og latin. Sammen med Gabriele D'Annunzio var han en av de store poetene innen dekadanselitteraturen i Italia.
Pascoli underviste i italiensk litteratur ved universitetet i Bologna. Han utgav i 1891 sin første diktsamling, Myricae, og begynte omtrent samtidig sin diktning på latin, som han ble internasjonalt kjent for. Myricae representerte både en form- og innholdsmessig fornyelse i italiensk diktning. I Poemi conviviali (1904) hentet han inspirasjon fra den klassiske verden og kristendommens første tid, og Poemi italici e Canzoni de Re Enzio (1908–10) hyller store skikkelser fra italiensk historie. I Poemi del Risorgimento, som ble utgitt posthumt i 1913, er motivene hentet fra Italias samling. Pascolis litteraturhistoriske betydning ligger i hans språk, som er rikt og umiddelbart knyttet til selve tingene, med egennavn, tekniske termer, dialektord, onomatopoetika og innslag av ren dialog i diktene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.