Giovanni Cimabue, italiensk maler av den florentinske skolen. Siden Vasaris dager har han vært regnet som grunnleggeren av den retning i malerkunsten som brøt med de bysantinske formler. Spørsmålet om hvilke verker som skal tillegges ham, har hatt en bred plass i kunstforskningen. Også fra norsk side er det levert et viktig innlegg, nemlig av Andreas Aubert i «Die malerische Dekoration der San Francesco-Kirche in Assisi» (1907).
Som sikre verker betraktes nå Madonna fra San Francesco i Pisa (nå i Louvre), krusifikset i San Croce i Firenze (nesten tilintetgjort ved flom i 1966), krusifikset i San Domenico i Arezzo, Madonna fra Santa Trinità samme sted (nå i Uffiziene) og fresker i San Francesco i Assisi. De medtatte freskene i overkirkens kor og tverrskip tilskrives Cimabue. Motivene er fra Apokalypsen og Marias liv. Særlig Korsfestelsen synes å ha vært et verk av høyeste klasse i italiensk maleri. I underkirken finnes en tronende Madonna som regnes som hans verk.
I motsetning til det sterkt flatemessige i den rådende bysantiniserende fremstilling lot Cimabue legemsformene få volum og draktens folder større plastisitet. Cimabue hadde stor betydning i sin samtid og fikk mange etterlignere.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.