Giovanni Cimabue

Giovanni Cimabue var en italiensk maler fra Firenze. Siden Giorgio Vasaris dager har han vært regnet som grunnleggeren av den retningen i malerkunsten som brøt med formlene fra den bysantinske kunsten.

Spørsmålet om hvilke verker som skal tillegges ham, har hatt en bred plass i kunstforskningen. Også fra norsk side er det levert et viktig innlegg, nemlig av Andreas Aubert i «Die malerische Dekoration der San Francesco-Kirche in Assisi» (1907). Som sikre verker betraktes nå:

• Madonna fra San Francesco i Pisa (nå i Louvre)
• krusifikset i San Croce i Firenze (nesten tilintetgjort ved flom i 1966)
• krusifikset i San Domenico i Arezzo
• Madonna fra Santa Trinità samme sted (nå i Uffiziene)
• fresker i San Francesco i Assisi

De medtatte freskene i overkirkens kor og tverrskip i San Francesco i Assisi tilskrives Cimabue. Motivene er fra Apokalypsen og Marias liv. Særlig Korsfestelsen synes å ha vært et verk av høyeste klasse i italiensk maleri. I underkirken finnes en tronende Madonna som regnes som hans verk.

I motsetning til det sterkt flatemessige i den rådende bysantiniserende fremstilling lot Cimabue kroppsformene få volum og draktens folder større plastisitet. Cimabue hadde stor betydning i sin samtid og fikk mange etterlignere.