Giambologna

Giambologna ble første gang lagt merke til da han laget en modell av Neptun i full størrelse, som skulle være midtpunktet i en fontene på Piazza della Signoria i Firenze. Han vant ikke konkurransen, men Francesco 1. de’ Medici var svært imponert over arbeidet og ga Giambologna det første store oppdraget: skulpturen Samson slår i hjel en filister, som han laget i 1560−1562, for en fontene i palasshagen til Francesco 1. i Firenze.

En muskuløs Samson står med hevet arm, klar til å slå den fortvilete filisteren, som Samsun trykker ned i huksittende mellom bena sine. Giambologna har skildret et intenst øyeblikk i de to figurenes bevegelser. Ved å gå rundt skulpturen kan beskueren følge dramaet fra forskjellige synsvinkler. Det var det første verket i en serie med gruppeskulpturer i marmor. Skulpturen står nå i Victoria and Albert Museum i London.

Giambologna fikk i 1562 oppdraget om å lage en Neptunfontene, utført i 1563−1566, i Bologna. Verket gjorde ham til den mest berømte billedhuggeren i Europa de neste femti årene. Neptun, 3,5 meter høy, står på toppen av den pyramideformete fontenen omgitt av levende fremstilte sirener, putti og diverse masker. Neptun, naken og muskuløs med treforken i høyre hånd, er fremstilt midt i en spiralformet bevegelse, som stoppes ved at han strekker ut venstre arm og brått dreier hodet til siden. Det er tydelig å se inspirasjonen fra hellenistisk kunst og verk av Michelangelo.

Tilbake i Firenze utvidet han etter hvert verkstedet sitt med mange elever og assistenter fra forskjellige land. De viktigste assistentene i de siste 20 leveårene til mesteren var Pietro Francavilla (1548−1615), Antonio Susini (1558−1624) og Pietro Tacca (1577−1640). Tacca kom inn i verkstedet i 1592 og overtok ledelsen etter Giambolognas død.

Giambologna laget en mengde fontene- og hageskulpturer for de mange villaene og hageanleggene til Medici-familien. Det var mange ulike motiver, fra mytologien og fra dyreverdenen, både i marmor og bronse.

Venus Grotticella ble i 1570 laget for i en grotte i Bobolihagen i Firenze. Venus står med kroppen lett dreid og ser seg over høyre skulder. Elegante håndbevegelser understreker Giambolognas utsøkte gjenskapelse av menneskekroppen. Skulpturen er en av de mange Venus-figurene Giambologno utformet, som siden er kopiert i mangfoldige eksemplarer.

I Bobolihagen er også Okeanos fontenen fra 1571−1576. Sannsynligvis brukte han utkastet til Neptun fra konkurransen i 1560 om Neptunfontenen i Firenze som modell for Okeanos.

Giambolognas største verk er Kolossen Appennino, laget i 1577−1581 for Medici-familiens villa i Pratolino i Toscana. Den ti meter høye skulpturen av fjellguden Appennino nærmest stiger opp av fjellgrunnen. Den nederste delen består av naturlig fjell, mens den øvre delen er konstruert av tegl og stein, dekket med sement og dekorert med små lavastykker. Skulpturen er hul som en virkelig grotte med inngang på baksiden. I brystdelen er det et lite rom med vinduer bak skjegget og armhulene til giganten. Der kunne storhertug de’ Medici sitte og hilse sine gjester velkommen uten selv å bli sett.

Giambologna var en viktig skulptør i motreformasjonens Firenze. Religiøs kunst var et propagandamiddel for den katolske kirken, og Giambologna fikk mange oppdrag om religiøse verker. Han utførte disse arbeidene med den samme forfinete komposisjonen og detaljerte behandlingen av materialet som i andre verk.

Hans første store religiøse arbeid var Frihetsalteret fra1577−1579 i San Martino i Lucca. I midten av alteret er en marmorskulptur av Den oppstandne Kristus. Han står med hevet høyrearm og blikket rettet mot himmelen, i en både elegant og dramatisk positur. Giambologna har selv signert og datert statuen av Frelseren. Til høyre for Kristus står St. Peter og til venstre St. Paulinus, begge designet av Giambologna, men utført av assistenten Francavilla.

Giambologna utformet også Grimaldikapellet, påbegynt 1579, i San Francesco di Castelletto i Genova og Salviatikapellet ferdig 1585 i San Marco i Firenze.

I tillegg til marmorstatuer skapte Giambologna en rekke bronserelieffer med scener fra bibelhistorien og mange krusifikser.

Det siste kapellet var Soccorsokapellet, påbegynt 1594, i SS Annunziata i Firenze, som han omgjorde til sitt eget gravkapell.

I 1597−1602 laget Giambologna en bronseskulptur av St. Lukas for en nisje i Orsanmichele. I dag er den erstattet med en kopi og befinner seg i Museo Orsanmichele sammen med de andre originale nisjeskulpturene.

• skulptur
• barokken
• antikken
• Michelangelo
• manierismen