Giorgio Vasari. Selvportrett. Galleria degli Uffizi, Firenze.

Giorgio Vasari av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Giorgio Vasari, italiensk arkitekt, maler og kunsthistoriker. Utviklet sitt mangfoldige talent først i Firenze. Studerte siden arkitektur i Roma, kom under Michelangelos personlige innflytelse og skildret pave Paul 3s bedrifter i Cancellerias store sal (1546). Vasaris monumentaldekorasjoner viser hans interesser for det litterære og ornamentale. Både i formspråk og komposisjon står han som en typisk representant for manierismen. Vasari arbeidet ved Villa di Papa Giulio (utkast) i Roma (1550) og Palazzo Vecchio og Palazzo Pitti i Firenze. Hans hovedverk som arkitekt er Palazzo degli Uffizi (påbegynt 1560).

Mer berømt og av større betydning enn hans kolossale produksjon på de bildende kunsters område er hans kunstbiografiske verk Le vite de' più eccelenti architetti, pittori et scultori italiani (De ypperste italienske arkitekters, maleres og billedhuggeres liv, 1550, omarbeidet 1568; svensk overs. 1926–30). Verket behandler italienske kunstnere fra Giovanni Cimabue til Michelangelo, er rikt på verdifullt stoff, detaljrikt, anekdotefylt, og til tider polemiserende. Det er verken fritt for unøyaktigheter eller likefrem fri diktning, men står som en meget verdifull kilde når det gjelder italiensk kunst fra 1200-tallet og frem til hans egen tid. Pga. dette verket omtales han ofte som kunsthistoriens far. Hans syn på renessansen som et definitivt brudd med – og frigjøring fra – middelalderen, har påvirket ettertiden, og i kunsthistorieskrivningen merkes ennå en gjenklang av hans oppfatning av hvordan en kunstretning vokser frem, når sin «modning» og deretter forfaller.

Hans hus i Arezzo, Casa Vasari (1540–48), ble 1911 omdannet til museum og huser bl.a. Archivio Vasariano.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.