Gilgal

Området der Gilgal kan ha ligget.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Gilgal er et stedsnavn som forekommer flere steder i Det gamle testamentet og Tanakh. Det dreier seg om flere ulike steder i Det gamle Israel. Ingen av stedene har latt seg sikkert identifisere gjennom arkeologiske utgravninger.

Faktaboks

uttale:
gˈilgal
etymologi:
uklar. Kan komme fra hebraisk ‘krets av oppreiste steiner’ eller steinhaug. Mulig også fra hebraisk galgal, rund.

Det mest omtalte stedet er Gilgal i Jordandalen øst for Jeriko. Ifølge bibeltekstene er dette stedet der Josva reiser tolv steiner til minne om at Jahve har latt israelittene gå tørrskodd over elven Jordan (Josva, kaptittel 3 og 4). Det er også her den nye generasjon israelitter (gutter og menn) må omskjæres før folket kan begi seg inn i det nye landet. Generasjonen som forlot Egypt er nå døde, og omskjæring ble ikke foretatt på den lange vandringen gjennom Sinai (Josva 5,2–9). Gilgal nevnes også flere steder i forbindelse med både kong Saul og dommeren og profeten Samuel. Det er her folket anerkjenner Saul som sin konge (1. Samuelsbok 11, 14–15). Dette er også stedet dit David vender tilbake etter å ha vært i eksil i Østjordanlandet ( 2. Samuelsbok 2. 19,15). Gilgal ble senere et viktig kultsted.

Et annet sted kallt Gilgal skal ha ligget ved Judas nordgrense (Josva 15,7) og to andre ved Sikem (5. Mosebok 11,30) og i landområdet Efraim nord for Betel (2. Kongebok 2, 1–2).

Tanakhs hebraiske tekst nevner også stedsnavnet Gilgal i forbindelse med Josvas serie over lokale konger (Josva 12,23). Gilgal nevnes i forbindelse med andre steder i det nordlige Israel, og det er derfor forestlått at det dreier seg om en mindre konge i Jezreel-dalen eller på Saron-sletta (Sharon). Den latinske oversettelsen Vulgata oversatte ordet Gilgal med Galilea, det samme gjør norske bibeloversettelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg