Gertrud Freiin von Le Fort, tysk forfatter, av fransk-italiensk familie. Studerte protestantisk teologi, filosofi og historie. Konverterte til katolisismen 1926. Le Fort var en betydelig lyriker, essayist og romanforfatter. I sine verker, som er preget av streng katolisisme, behandler hun religiøse emner, fortrinnsvis gjennom historisk stoff. I frie rytmer forherliger hun den katolske kirke (Hymnen an die Kirche, 1924) og middelalderens tyske rike (Hymnen an Deutschland, 1932) som store skapende og ordnende makter. Hun ser historien og verden i lys av den guddommelige nåde, f.eks. i romanene Das Schweisstuch der Veronika (2 bd., 1928 og 1946), Der Papst aus dem Ghetto (1930), Die Magdeburgische Hochzeit (1938).

Essaysamlingene Die ewige Frau (1934) og Die Frau und die Technik (1959) samt novellene Die Tochter Farinatas (1950) tar opp kvinnens utfoldelse og tragiske indre konflikter, hennes verdighet og hennes vesen som den som ofrer seg for barmhjertighet, godhet og kjærlighet. Novellen Die Letzte am Schafott (1931) ble dramatisert av Bernanos 1951 og senere filmatisert. I 1949 utkom Gedichte, 1951 Aufzeichnungen und Erinnerungen og 1956 Erzählende Schriften (3 bd.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.