Germanicus, romersk æresnavn i betydningen seierherre over germanerne, gitt av senatet til Drusus, Tiberius' bror, overført på hans sønn Caesar Germanicus (15 f.Kr.–19 e.Kr.). Augustus befalte Tiberius å adoptere ham (4 e.Kr.), slik at han hadde utsikt til keiserverdigheten. Germanicus vant romernes tillit både i Roma og i felten. Ved Augustus' død kommanderte han åtte legioner ved Rhinen; et soldatopprør som utbrøt ved Tiberius' regjeringstiltredelse, dempet han og kjempet dyktig mot germanerne. Men Tiberius kalte ham tilbake år 17, kanskje stolte han ikke helt på ham. Germanicus feiret triumf og ble så stattholder i Asia. Her ble han motarbeidet av Gnaeus Piso; Germanicus' venner mente Tiberius stod bak. År 19 døde Germanicus plutselig i nærheten av Antiokhia; man trodde han var forgiftet av Piso (ubevist). Gift med Agrippina den eldre; mest kjent av deres barn er den senere keiser Gaius Caligula, og Neros mor Agrippina d.y.

Germanicus var også forfatter; bevart er bl.a. et stykke av hans oversettelse av Aratos' Phainomena. Fordømmelsen av Tiberius hos antikkens historikere (særlig Tacitus) har ført til en overvurdering av Germanicus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.