A B Courbet (utsnitt)
A B Courbet (utsnitt). Av . Begrenset gjenbruk

Gerhard Richter

Faktaboks

Gerhard Richter
Uttale
rˈikjtər
Født
9. februar 1932, Dresden, Tyskland
Gerhard Richter foran maleriet Striper
Gerhard Richter foran maleriet Striper
Av /Jens Meyer/AP/NTB.

Artikkelstart

Gerhard Richter regnes som en av Tysklands og verdens mest innflytelsesrike kunstnere siden hans internasjonale gjennombrudd i 1970-årene. Hans kunstneriske produksjon består i hovedsak av maleri, men han er også kjent for sitt arbeid med fotografi, grafikk og installasjoner i glass. Richter har særlig vært opptatt av forholdet mellom maleri og fotografi, og mellom det abstrakte og det realistiske bildet, og har utforsket hvordan disse bildeformene utfordrer og utfyller hverandre.

Richter er født i Dresden, i det som da var Øst-Tyskland, og han fikk sin utdannelse på kunstakademiet der i 1951–1956. I 1961, bare uker før Berlinmuren ble reist, emigrerte han til Vest-Tyskland og til kunstakademiet i Düsseldorf. Her fortsatte han studiene og virket senere som professor fra 1971 til 1993.

Kunstnerisk arbeid

Da Richter kom til Düsseldorf, møtte han et kunstmiljø preget av kunstretninger som fluxus og den gryende popkunsten. I 1963 stilte han ut sammen med Sigmar Polke, Konrad Lueg og Manfred Kuttner. Gruppen viste arbeider som søkte å reflektere Vest-Tysklands konsumkultur og et samfunn stadig mer gjennomsyret av bildemedier. Richter fremholdt utstillingen som den første presentasjonen av popkunst i Tyskland og brukte betegnelsen Kapitalistischer Realismus («kapitalistisk realisme») i sin beskrivelse av sine og kollegenes arbeider, som et ordspill på og en motpol til østblokklandenes propagandistiske sosialistiske realisme i kunsten.

Fotografi og fotorealisme

Seascape
En besøker studerer maleriene Seascape på utstillingen Gerhard Richter: Painting After All på Met Breuer i New York i 2020.
Seascape
Av /John Angelillo/UPI/Shutterstock/NTB.

I 1962 malte Richter sitt første maleri basert på et fotografi. Han ble snart kjent for realistiske malerier malt med utgangspunkt i fotografier fra tidsskrifter og familiealbum, hvor han utviklet teknikken med å dra brede pensler over fremdeles våt maling slik at motivet framstår som i bevegelse eller ute av fokus. Han utarbeidet en vid motivkrets som undersøkte ulike funksjoner ved fotografiet i samtidskulturen: fra dokumentasjon, annonsering og reklame til minner og erotika.

Richters fotorealisme er utført med stor teknisk ferdighet, der selve motivet og dets litterære innhold kan framstå som underordnet det maleriske arbeidet. Et sentralt poeng synes å være å utforske maleriets materielle, konseptuelle og historiske funksjon og rolle uten noen form for ideologisk begrensning. Motivene kan tilsynelatende være hva som helst, fra en dorull på en vegg, et nærbilde av en munn eller en avisannonse via landskaper og stilleben til religiøse scener, bombefly på tokt eller et helfigurportrett av en onkel i nazi-uniform (Onkel Rudi, 1965).

Abstraksjon

A B Courbet, maleri av Gerhard Richter
En ansatt fra Sotheby's inspiserer Gerhard Richters maleri A B Courbet på Sotheby's' auksjon Frieze Week Highlights i 2013.
A B Courbet, maleri av Gerhard Richter
Av /REX/NTB.

Denne uviljen mot å underordne motivkretsen et hierarki eller en overordnet fortelling kan man si er typisk postmoderne. Richters veksling mellom abstraksjon og figurasjon viser ytterligere en kunstner som søker å unndra seg enhver stil og ethvert entydig innhold.

Richter har malt alt fra fargekart med monokrome rektangler og serier med malerier utelukkende i gråtoner til store fargesterke bilder der ren farge er lagt på og bearbeidet med nal og store sparkelkniver for å skape overdådige, syntetiske billedrom. Richters abstrakte malerier kan framstå som en form for abstrakt ekspresjonisme, men er utført med en «objektiv», nærmest mekanisk kjølighet for øye, der den personlige og følelsesladde investeringen i uttrykket tones ned.

Bildets mystikk

Richters verker har vært en av de viktigste forutsetningene for en type «free-style» og sjanger-utfordrende, postkonseptuelt maleri som man mot slutten av 1900-tallet så praktisert av yngre kunstnere i Europa og USA. Både motivene og motivasjonen for å male er i stor grad overlatt til tilfeldigheter og innfall. Heller ikke der det fotografiske forlegget er av døde terrorister eller hentet fra Richters eget familiealbum, er de konkrete personene av særlig betydning for kunstneren; det er det universelle ved motivene som interesserer ham. I hans egne ord fører «jakten etter kunnskap om innholdet og menneskene [i bildet] til at vi står i fare for å miste bildets mystikk».

Utstillinger og sentrale verker

Richters verker har hatt stor påvirkning på det senmoderne og postmoderne maleriet, og hans arbeider har blitt viet større museumsutstillinger verden over siden gjennombruddet med verket 48 Portraits, stilt ut i den tyske paviljongen på Veneziabiennalen i 1972. I 1997 mottok han den internasjonale prisen på biennalen i Venezia. Han har vært representert på den innflytelsesrike documenta-utstillingen i Kassel fem ganger, i 1972, 1982, 1987, 1992 og 1997.

Richters arbeider har flere ganger oppnådd rekordhøye summer på auksjonsmarkedet, senest i 2015, da maleriet Abstraktes Bild fra 1986 ble solgt på Sotheby's' auksjon i London for 30,4 millioner britiske pund.

Verker i utvalg

  • Onkel Rudi (1965). Richter malte flere bilder av både ofre og overgripere fra Nazi-Tyskland. Richters onkel Rudi (Rudolf) Schönfelder ble drept på østfronten i 1944, og maleriet framstiller en smilende mann i Wehrmacht-uniform.
  • Ema (Akt auf einer Treppe), 1966. Motivet viser en naken kvinne som går ned en trapp, i kunstnernes karakteristisk uskarpe, fotorealistiske stil. Tittel og motiv bærer referanse til Marcel Duchamps berømte kubistiske maleri Naken kvinne går ned en trapp, No. 2 fra 1912.
  • 192 Farben, 1966. Første versjon av «fargekart»-maleriene – rektangulære og monokrome fargefelt ordnet i et geometrisk rutemønster omtrent som fargekartene fra malingsbutikken.
  • 48 Portraits, 1971–1972. 48 portretter malt i svart-hvitt av personer som hadde betydning for utviklingen av moderniteten, fra Pjotr Tsjaikovsky, Oscar Wilde og Bjørnstjerne Bjørnson til Franz Kafka og Enrico Fermi. Vist i den tyske paviljongen på Veneziabiennalen i 1972.
  • Zwei Kerzen, 1982. Bildet av to tente stearinlys mot en enkel bakgrunn er det kanskje mest kjente av Richters stilleben-motiver og ble utført i flere versjoner.
  • October 18, 1977, 1988. Femten malerier basert på fotografier av medlemmene av den venstreradikale terrorgruppen Rote Armee Fraktion. Verkets tittel er datoen tre av medlemmene (Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe) ble funnet døde i sine fengselssceller, og Richters bilder viser dem både levende og døde.
  • The River, 1995. Tre store abstrakte komposisjoner, til sammen ti meter i bredde, som kan oppleves som et moderne motstykke til Monets vannliljer. I Astrup Fearnley Museets eie til 2006, da verket ble solgt på auksjon for 4 160 000 amerikanske dollar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg