Faktaboks

Gerd-Liv Valla
Født
25. januar 1948, Hemnes
Virke
Fagforeningsleder og politiker
Familie

Foreldre: Gårdbruker og poståpner Lars Valla (1897–1983) og husmor og poståpner Gerda Kristine Sjøgård (1905–77).

Gift 1977 med historiker Harald Berntsen (25.1.1945–), ekteskapet oppløst 1983.

Gerd-Liv Valla

Gerd-Liv Valla

Av /NTB Scanpix ※.

Gerd-Liv Valla er en norsk politiker for Arbeiderpartiet og som var leder av Landsorganisasjonen (LO) fra 2001 til 2007.

Da Gerd-Liv Valla ble valgt til LO-leder våren 2001, så mange det som den reneste kulturrevolusjon. Ikke bare var hun den første kvinne som nådde helt til topps i det mannsdominerte hierarkiet; hun var også den første akademiker i LOs sjefsstol, hun var radikal og kom fra et forbund i offentlig sektor. Valla hadde lenge vært kjent som en markant forkjemper for likestilling, likelønn og rettferdig lønn for langtidsutdannede, og det fantes krefter innenfor LO som mislikte hennes lederkandidatur. To år senere utropte Norges største avis henne til landets mektigste person.

Oppvekst og utdanning

Valla vokste opp på gården Vallabotn like sør for Mo i Rana. Hun var yngst i en søskenflokk på fem og lærte seg tidlig å slåss for sine standpunkter. 14 år gammel måtte hun flytte hjemmefra for å gå på realskole, og hun syntes det var helt herlig å bli hybelboer og kunne bestemme over seg selv. Tenåringen var aktiv friidrettsutøver og satte nordnorsk rekord på 800 meter.

Etter examen artium i Mo i Rana 1967 bar det til Oslo for å studere statsvitenskap. Hun bodde i kollektiv og ble medlem av Kommunistisk Universitetslag, en venstremarxistisk organisasjon som betraktet AKP som småborgerskapets ideologiske agent. Konfrontert med sin «ville fortid som rebell» innrømmet Gerd-Liv Valla senere at «ja, jeg leste Marx. Det var jo det vi gjorde på den tiden, vi som var engasjerte. De andre satt på lesesalen og pugget». Sammen med et par andre av de få kvinnene på statsvitenskap sørget hun for å få revidert pensum slik at kvinnepolitiske og fagkritiske spørsmål kom på dagsordenen. Hun startet sin karriere i studentpolitikken og var 1974–75 Norsk Studentunions første kvinnelige leder. Som studentpolitiker bidrog hun blant annet til å avskaffe regelen om at ektefellens inntekt skulle tas med i beregningen når kvinner søkte om studielån.

Høsten 1977 ble den nyutdannede cand.polit. Gerd-Liv Valla ansatt som høyskolelektor ved Eik lærerhøyskole i Tønsberg. Her underviste hun i fire år og arbeidet deretter i årene 1981–87 i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) som førstekonsulent og senere kontorsjef. 1987 tok hun en lavere lønnet stilling som saksutreder i Statstjenestemannskartellet under Nils Totland. Det var av ham hun etter eget sigende lærte politisk håndverk.

Fagbevegelse og minister

Deretter vekslet Valla noen år mellom arbeid i fagbevegelsen og i regjeringskontorene. Hun var personlig rådgiver hos statsminister Gro Harlem Brundtland i 1990–91 og statssekretær i perioden 1992–94. Av familiemessige årsaker trakk hun seg fra statssekretærstillingen og gikk tilbake til fagforeningsarbeidet – nå som valgt nestleder i NTL. Hun har senere innrømmet at «det er vel egentlig i fagbevegelsen jeg hører hjemme».

Fagforeningskarrieren fikk imidlertid et kort avbrudd da Thorbjørn Jagland i februar 1997 overraskende utnevnte Gerd-Liv Valla til justisminister etter Anne Holt. Hennes debut i Stortingets spørretime knapt et døgn etter utnevnelsen imponerte: «Jagland har valgt en profesjonell, trygg og energisk justisminister,» skrev Bergens Tidende.

Men fredningstiden skulle bli kortvarig. Flyktningpolitikk, Justisdepartementets håndtering av etterforskingen av Berge Furre og strid omkring Politiets overvåkningstjeneste var noen av sakene Valla fikk på sitt bord i løpet av det vel halve året hun var justisminister, og det var til dels stor turbulens omkring hennes administrasjon av departementet.

Til topps i LO

Strid ble det også omkring valget av henne som LOs nestleder i 1997 etter at hun var blitt lansert som kandidat til vervet sommeren 1996. Justisministerstillingen gjorde henne i enkeltes øyne uaktuell, og enkelte kretser i LO var nok lite glade da hun bekreftet sitt kandidatur. Iherdige forsøk på å hindre at hun ble valgt lyktes imidlertid ikke, og etter en beinhard kamp innstilte en enstemmig valgkomité på en «delt løsning»: Gerd-Liv Valla og Jan Balstad ble valgt som likestilte nestledere. Fire år senere var Valla den eneste reelle kandidaten til toppstillingen i LO og ble valgt.

På Arbeiderpartiets landsmøte i 2002 lot hun være å la seg velge til partiets sentralstyre, som første LO-leder. Dette ble sett på som et viktig signal i arbeidet med å la LO fremstå som en organisasjon mer uavhengig av Arbeiderpartiet, slik blant annet en del SV-ere innen fagbevegelsen hadde krevd. Valla ble imidlertid innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre i 2005 da det også ble reist kritikk mot LO-lederen fra opposisjonen for LOs nære kontakt med Arbeiderpartiet og Vallas nære personlige kontakt med Jens Stoltenberg under valgkampen i 2005. Etter 2005 ble Valla i mediene og blant politiske motstandere omtalt som en av de mest innflytelsesrike personene i Stoltenberg-regjeringen. Hennes posisjon ble tydelig høsten 2006 da regjeringen måtte trekke tilbake forslaget om ny sykelønnsordning etter at Valla satte seg imot.

Etter påstander om mobbing fra tidligere leder i LOs internasjonale avdeling, Ingunn Yssen, ble det i 2007 satt ned en granskningskommisjon som skulle vurdere Vallas lederstil. Konklusjonene i rapporten førte til at Valla måtte trekke seg som LO-leder selv om hun ikke godtok kritikken som kom frem i rapporten. Gerd-Liv Valla presenterte sin versjon av saken høsten 2007 i boken Prosessen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ingunn Norderval: Norsk biografisk leksikon 2
  • HEH 1994
  • G. A. Bore: «En rød klut erstatter fargeklatt», i Vårt Land 5.2.1997
  • E. Granheim: «Med vilje til makt», i BTid. 8.2.1997
  • S. Haugsvær: «Jaglands røde fargeklatt», i Nationen 5.4.1997
  • A. Wiese: «LOs lange arm», i Dagbl. 31.5.1997
  • B. Å Mossin: «LOs akademiske alibi», i Dagsavisen 25.1.1998
  • O. Versto: «Kampanje mot Valla», i VG 2.9.1999
  • C. Nilsen: «LOs førstedame», i Dagsavisen 9.9.2000
  • G. H. Gjestad: «Mektigst i Norge», i VG 13.12.2003
  • opplysninger fra Gerd-Liv Valla, 2004

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg