Gerard Manley Hopkins var en engelsk dikter. Han var en av de eiendommeligste begavelser i viktoriatidens engelske lyrikk, men hans dikt ble først utgitt av Robert Seymour Bridges i 1918, og han regnes gjerne som en forløper for modernistene. Hans innflytelse er blitt meget betydelig.
Hopkins konverterte til katolisismen i 1866, trådte et par år senere inn i Jesuittordenen og brente sine tidlige dikt. Hans lyrikk, som bryter frem igjen med The Wreck of the Deutschland (1875), er båret av sterke religiøse følelser og av hans sans for all skiftende skjønnhet i skapelsen. Han lovpriser naturen og Gud blant annet i sonettene The Windhover og God's Grandeur.
Hopkins var lidenskapelig interessert i det formelle og eksperimenterte med sjeldne ord og ordsammensetninger, med allitterasjoner, rimplasseringer og ikke minst med metriske trykkforhold. I sine kommentarer innførte han betegnelser (blant annet «sprung rhythm», «counterpoint» og «inscape») som er gått inn i litteraturkritisk språkbruk, uten at det alltid er oppnådd enighet om deres betydning.
I 1884 ble han professor i gresk ved University College i Dublin. Hans dikt, som gradvis hadde fått en mørkere tone, er i hans siste år preget av angst og fortvilelse. Hopkins' brev til Bridges ble utgitt i 1935, og senere er det kommet flere brevsamlinger, dessuten Journals and Papers og Sermons and Devotional Writings (1959).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.