Gerard Jakob De Geer

Faktaboks

Gerard Jakob De Geer
friherre
uttale:
dəjˈɛ:r
født:
20. november 1858, Stockholm, Sverige
død:
24. juli 1943, Stockholm, Sverige

Gerard Jakob De Geer. Etter maleri av Sam Uhrdin, 1922.

Av /NTB Scanpix ※.

Gerard Jakob De Geer var en svensk geolog.

Han var professor i geologi i perioden 1897–1924, og videre rektor i årene 1902–1910 ved Stockholms högskola. Etter sin avgang ledet han det geokronologiske institutt ved høyskolen, grunnlagt av ham selv. Han var fremragende forsker innen kvartærgeologi og fysisk geografi. På flere ekspedisjoner til Svalbard gjorde han en stor innsats i utforskningen av denne øygruppen, blant annet ved å innføre en fotogrammetrisk kartlegningsmetode.

Ved sine studier over strandlinjene i Skandinavia og på Svalbard erkjente De Geer at strandlinjenes skråning utover mot kysten var en følge av at landet hadde vært presset ned av innlandsisen og senere hevet seg. I sitt arbeid Om Skandinaviens geografiska utveckling efter istiden (1896) gav han i populær form en klar og detaljrik fremstilling av landisens bortsmelting og nivåforandringene i forbindelse med denne.

De Geer er opphavsmann til den geokronologiske metoden, som går ut på telling og opptegning av årslag (varv) i leire. Ved arbeider av ham selv og medarbeidere er det ved denne metoden frembrakt en eksakt tidsregning for de siste ca. 15 000 år. Hans hovedverk Geochronologia Suecica (1940) gir en fremstilling av metoden og dens resultater.

Mange av De Geers tidsmålinger er etter hans død blitt bekreftet av aldersbestemmelser ved C-14-datering. (Se også geologisk datering).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg