Georgsmesse

Georgsmesse, 23. april, er en katolsk minnedag til ære for den hellige ridderen og nødhjelperen Georg. Georg, eller Jørgen, som han ble kalt i Norge, skal ha lidd martyrdøden i Palestina på begynnelsen av 300-tallet.

Legenden om Georg

Legenden om Georg, slik den er fremstilt i Voragines Den gyldne legende, ble svært populær i middelalderen: En drage terroriserte folket i byen Silane i Libya. Han forgiftet alle som kom nær med sin ånde og krevde to sauer i offer om dagen. Etter hvert forlangte dragen at det ble ofret mennesker. Da loddet falt på kongens datter, kom Georg til hjelp. Han spiddet dragen med sin lanse og leide den med seg etter prinsessens belte. Georg sa at hvis folket ville la seg døpe, ville han avlive monsteret. Slik gikk det også, og kongen lot bygge en stor kirke. Fra alteret i denne kirken sprang det frem en kilde som helbredet alle som kom i berøring med vannet.

Georg kom ille ut under kristendomsforfølgelsene, da han ikke ville tilbe de hedenske guder. Han ble utsatt for grusom tortur, blant annet ble han plassert i en gryte med kokende bly. Til slutt ble han slept gjennom gatene etter en hest og halshogd.

Georg-kulten

St. Jørgens Hus i Trondheim. Fasaden mot gårdsrommet. Det fredede huset fra 1716 er det eldste bevarte sosialbygget i byen.
St. Jørgens Hus i Trondheim av . CC BY 2.0
St. Jørgens kirke i Bergen som ble bygd i 1706. av . CC BY 2.0

Georg ble en svært populær helgen i England, der over 160 kirker ble dedisert til ham. Georg er også Englands skytshelgen. I Tyskland ble han regnet til de «14 nødhjelpere», som kunne påkalles når man kom i nød. St. Georgs dag er speidernes internasjonale festdag, og i Norge ble denne feiret for første gang i 1914.

Minst tre kirker var dedisert til St. Georg (St. Jørgen) i Norge. De lå i byene Bergen, Hamar og Tønsberg (her sammen med Stefan). I Nidarosdomen var det et alter viet til Georg, det var det også i Melhus kirke i Gauldalen. I Stiklestad kirke er det i alterets relikviegjemme funnet en pose med benfragmenter fra Georg. Georg er også avbildet på mange alterskap som har stått i norske kirker.

St. Georg var skytshelgen for de spedalske, og rundt om i Europa ble det opprettet hospitaler som bar hans navn. I Bergen nevnes St. Jørgens hospital i 1411. De siste pasientene her døde i 1946; dermed var det slutt på egne leprasykehus i Norge. Lensherre Sten Bille tok initiativet til å opprette et St. Jørgens hus i Trondheim i 1607. Det omtales i den første tiden som «sykestue», men i fundasen fra 1616 står det at ingen med smittsomme sykdommer må tas inn. Institusjonen kalles da også ofte for Fattighuset.

Georgsmesse er markert på omtrent hver tredje norske primstav. De vanligste symbolene er kors eller halvkors, men trær forekommer også. Noen staver har en hest med eller uten rytter.

Presten Christen Jenssøn skriver ved midten av 1600-tallet at dagen også kalles første gangdag og faredag etter loven.

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten. Trondheim.
  • Farmer, David (1997). The Oxford Dictionary of Saints. Oxford – New York.
  • Pegelow, Ingalill (2007). Helgonlegender i ord och bild. Stockholm.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg