Georgkulten

Dette maleriet på alterskapet i Ringsaker kirke viser St. Georg i kamp med dragen. Skapet ble fremstilt i Antwerpen ca. 1520 og gitt til kirken av magister Ansten Skonk.
Alterskap fra Ringsaker kirke.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Georgkulten, helgenkulten omkring Sankt Georg, ble først populær i den østlige kirke: i Hellas og i Russland. I Roma er kulten bevitnet fra slutten av 600-tallet. Med korstogene ble Sankt Georg mer og mer populær også i den vestlige kirke. Han ble etter hvert skytshelgen for Genova, Venezia og Barcelona, for Den tyske orden, for kongeriket England, og for alle kristne riddere. Festdag: 23. april.

I moderne tid har speiderbevegelsen tatt opp Sankt Georg-tradisjonene og feirer Sankt-Georgsdagen. Den romersk-katolske kirken har siden 1960 sløyfet feiringen av denne dagen på grunn av usikkerheten om Georg-tradisjonene.

I kunsten fremstilles Georg oftest som væpnet ridder på en (hvit) hest. Han bærer gjerne et banner med rødt kors på hvit bunn, og han stikker sin lanse gjennom en drage som ligger på bakken. Kampen med dragen symboliserer det godes kamp mot det onde. Fremstillingene av Georg er meget utbredte i kristen kunsthistorie, især fra 1200-tallet frem til 1500-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg