Faktaboks

Lilla Hansen
Georgine Lilla Hansen
Født
1. april 1872, Christiania (nå Oslo)
Død
11. juni 1962, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie

Foreldre: Disponent Georg Martin Hansen (1828–1915) og Maren Paulowna Victoria Bülow (1838–1898).

Søster av Victor Bülow-Hansen (1861–1938).

Lilla Hansen
Av .
Thomas Hefteysgate 42, Oslo
.

Lilla Hansen regnes som Norges første kvinnelige arkitekt. Hennes viktigste arbeidsfelt var bygårder, eneboliger og feriehus, og hun var også ansvarlig for en rekke institusjonsbygninger innen pleie- og omsorgssektoren.

Bakgrunn

Lilla Hansen ble døpt Georgine Marie. Hun var datter av Georg Martin Hansen og Maren Paulowna Victoria Bülow, og vokste opp i en borgerlig familie. 17 år gammel ble hun innskrevet ved Tegneskolen i Christiania, som en av skolens første kvinnelige studenter, sammen med blant andre Marie Karsten og Hjørdis Grøntoft.

Først ville hun bli billedhugger, men påvirket av undervisningen i ornamentklassen fortsatte hun med å studere arkitektur under Herman Major Schirmer i ornamentklassen og under Henrik Nissen. Hos Schirmer kom hun i kontakt med den gamle norske trehustradisjonen, og nye tendenser i arkitekturen som Arts and Crafts-bevegelsen og art nouveau.

Arkitektvirksomhet

«Appendix»: Perspektivtegning av Lilla Hansen for Fredrik Kristian Jervell
«Appendix»: Perspektivtegning av Lilla Hansen for lege Fredrik Kristian Jervell
«Appendix»: Perspektivtegning av Lilla Hansen for Fredrik Kristian Jervell
Lisens: CC BY SA 3.0
Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus

Etter endte studier dro hun, omkring 1900, til Brussel og var assistent hos en av den nye tidens fremste arkitekter, Victor Horta, i to år. Deretter fulgte noen år som assistent ved Halfdan Berles arkitektkontor i Kristiania og hos Martin Nyrop i København før hun etablerte egen praksis i 1908.

Hansens første kjente verk er feriehuset «Appendix» ved Tyrifjorden, for legen Frederik Kristian Jervell (1859–1921). Navnet fikk det fordi Jervell var den første i Norge som utførte en appendektomi. Tegningen er datert 1898, og bygningen sto ferdig i 1899. Hennes andre kjente arbeid er «Maristuen», en laftet tømmerhytte med torvtak ved Frønsvollen i Nordmarka, oppført i 1902 for tobakksfabrikanten Nicolai Andresen. Hennes tredje verk er et sommerhus for Aimée og Theodor Christian Brun Frølich på Nesøya i Asker, oppført i 1903. I 1904 tegnet hun en enebolig for tekstilkunstneren Frida Hansen i Tingstuveien 23, nå i Oslo. I Asker tegnet hun i 1910 hovedbygningen på gården Hval i Asker for Wilhelm Roede.

Gjennombruddet kom i 1912 da hun vant første premie i arkitektkonkurransen om leiegårdskomplekset Heftyeterrassen i Thomas Heftyes gate 42.

Hennes viktigste arbeidsfelt var bygårder, eneboliger og feriehus. Etter hvert fikk hun oppdrag med flere boligkomplekser og villaanlegg, som Studiehjem for unge Piger i Geitmyrsveien 11–13 (Kristiania/Oslo), der deler av en frittstående murgård oppført på 1800-tallet ble ominnredet i 1916. Foruten ominnredning til hybler, etablerte hun et felles bibliotek i tårnværelset, og designet alle møblene. Initiativtaker var Kristine Bonnevie, den første kvinnelige professoren ved Universitetet i Kristiania. Hensikten var å tilby rimelige og gode boligforhold for kvinner under utdanning. Studiehjemmet kan betraktes som et vitnesbyrd om to kvinnelige aktører, Bonnevie og Hansen, som dro nytte av hverandre. Gyldenløves gate 19 fra 1929 er en monumental nyklassisistisk leiegård på Arno Bergs plass.

Hansen sto senere ansvarlig for en rekke institusjonsbygninger for pleie- og omsorgssektoren, som Talvik tuberkulosehjem og barnekoloni i Nord-Norge (Alta), oppført i 1929/1930, og Tolga sykehus og tuberkulosehjem (1932). Norske kvinners sanitetsforenings revmatismesykehus ble oppført i 1938–1939 som Nordens første revmatismesykehus, i Akersbakken 27 ved Gamle Aker kirke i Oslo, senere en del av Rikshospitalet. Det ble tegnet i samarbeid med arkitektkontoret Bjercke og Eliassen. Olav Thon-gruppen kjøpte anlegget i 2014 og rev det i 2017.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Findal, Wenche: «Kraftfull arkitektur — kvinnelig arkitektur». Byminner nr. 3—1995, s. 36—51.
  • Lauvland, Gro: «Lilla Hansens stemme». Arkitektur-N, nr. 1-2014.
  • Roede, Lars: «Arkitekt Frk. Lilla Hansen». Byminner nr. 2—2018, s. 24—35.
  • Seip, Elisabeth: «Pionerene». Byggekunst nr. 8—1980.
  • Sprovin, Mathilde. 2017. Tegneskolen i Christiania : en nasjonal arkitekturutdannelse tar form. Doktorgradsavhandling ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
  • Steigan, Geir Tandberg: «Lilla Hansen (1872—1962». Arc! http://www.artemisia.no/arc/

Faktaboks

Lilla Hansen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01037045023027

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg