Georgij Ivanovitsj Gurdjieff

Georgij Ivanovitsj Gurdjieff var en armensk religiøs filosof. Etter lange reiser i Midtøsten og Sentral-Asia på leting etter esoterisk visdom, som han mente var bevart blant sufier og lamaer, fungerte han som filosofilærer i Moskva i 1912–1917. Han flyktet til Frankrike under revolusjonen, og i 1922 åpnet han Institutt for menneskets harmoniske utvikling i Fountainebleau utenfor Paris, der han underviste etter tanken om at stort press og smerte er utgangspunkt for åndelig utvikling. Gurdjieff mente at bare ved å bryte ned den normale bevisstheten og komme i kosmiske energier, kunne mennesket oppnå sitt grensesprengende potensial. Instituttet tiltrakk seg kjente forfattere og intellektuelle. Gurdjieff skrev i 1930-årene flere innflytelsesrike bøker, og hans teknikker og tanker føres videre av et løst nettverk av grupper.