Georgij Zjukov

Zjukov var født i enkle kår, og fikk bare tre års grunnskole. Han gikk i lære som buntmaker og startet sin egen virksomhet. I 1914 ble han innkalt til tjeneste i den keiserlige russiske armé under første verdenskrig. Etter krigen, og den russiske revolusjonen, sluttet han seg til Den røde armé i 1918, og deltok i den russiske borgerkrigen (1918–1922). Deretter studerte han ved Frunze militærakademi, og ble uteksaminert derfra i 1931. Han fikk også militær opplæring i Tyskland. Zjukov fortsatte sin militære karriere, med kommando over de sovjetiske styrkene som slo de japanske ved Khalkhin Gol ved Mandsjuria-fronten i 1939; deretter i den finske vinterkrigen.

I februar 1941 ble Zjukov utnevnt til sjef for Den røde armés generalstab, fram til den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Operasjon Barbarossa, i juni samme år. Han ble da fjernet fra stillingen, for å bli gitt kommandoen over de sovjetiske styrkene på den vestlige fronten.

Zjukov sluttet seg til det russiske bolsjevikpartiet i 1917.

Etter det tyske overfallet på Sovjetunionen organisert Zjukov forsvaret av Leningrad, for så å lede det vellykkede forsvaret av Moskva i 1941, og den påfølgende motoffensiven. Han ble deretter gitt større tillit av den sovjetiske statssjefen, Josef Stalin, og var i den innerste kretsen som planla de sovjetiske opersjonene, med ansvaret for forsvaret på Østfronten.

I 1942–1943 ledet Zjukov forsvaret av Stalingrad, der den tyske 6. armé ble omringet og nedkjempet, i 1943. Som følge av denne innsatsen ble han utnevnt til marskalk av Sovjetunionen. Deretter ledet han de sovjetiske styrkene gjennom Ukraina, inklusive slaget om Kursk i juli 1943, og offensiven gjennom Belarus i 1944.

I 1945 ledet Zjukov framrykkingen gjennom Polen og inn i Tyskland, og erobringen av Berlin i april–mai. 8. mai 1945 representerte Zjukov Sovjetunionen ved Tysklands formelle kapitulasjon.

Zjukov ble også kjent for sine klare ordrer og paroler, blant annet «Ikke et skritt tilbake. Stopp fascistene».

Zjukov var øverstkommanderende for de sovjetiske okkupasjonsstyrkene i Tyskland til april 1946. Stalin fjernet ham da fra sin stilling, og ga ham kommando over Odessa militærdistrikt. Etter Stalins død fikk Zjukov flere politiske stillinger, derunder viseforsvarsminister i 1953, og forsvarsminister i 1957. Han ble medlem av sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP), og i 1957 medlem av partiets ledelse, presidiet (politbyrået). Senere samme år ble han fjernet derfra, og avsatt som forsvarsminister av den nye statssjefen, Nikita Khrusjtsjov.

• andre verdenskrig
• Sovjetunionens historie