Faktaboks

Georgij Malenkov

Georgy Malenkov

Uttale

malenk'åf

Født
6. desember 1901, Orenburg, Det russiske keiserrike (nå Russland)
Død
14. januar 1988, Moskva, Sovjetunionen (nå Russland)
Georgij Malenkov
Malenkov i april 1964.
Av /Nederlands nasjonalarkiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Georgij Maksimilianovitsj Malenkov var en sovjetisk politiker. I den nærmeste tiden etter Josef Stalins død i mars 1953 var han den fremste lederen av Sovjetunionen.

Tidlige år

Malenkov deltok i borgerkrigen som oppstod etter den russiske revolusjon fra 1919 i den røde armé. I 1920 ble han medlem av kommunistpartiet. I 1921 kom han til Moskva der han, som så mange andre av sin generasjon, fikk en teknisk utdannelse (elektroteknikk). Han fikk tidlig Stalins tillit og avanserte raskt i partibyråkratiet. Malenkov spilte en sentral rolle under Den store terroren i årene 1937-1938. Fra 1939 var han medlem av partiets sentralkomité.

Andre verdenskrig og etter krigen

Under andre verdenskrig var han medlem at Den statlige forsvarskomité (GKO), ledet av Stalin. Malenkov var en aktiv organisator på flere områder, blant annet som ansvarlig for Sovjetunionens rakettprogram, et arbeid han fortsatte i de første årene etter krigen. Han var også sentral i utviklingen av den sovjetiske hydrogenbomben og av verdens første atomkraftverk. I 1946 ble han fullt medlem av Politbyrået og i realiteten Stalins nestkommanderende i partiet.

Malenkov spilte en hovedrolle i den såkalte Leningrad-affæren i 1949, der ledende partifolk i Leningrad ble utrensket og flere av dem dømt til døden og henrettet.

Etter Stalins død

Etter Stalins død ble Malenkov regjeringssjef. På et møte av de fremste sovjetlederne kritiserte han persondyrkelsen av Stalin og lanserte ideen om at Sovjetunionen heretter skulle ha et «kollektivt lederskap». Han gikk også inn for å legge større vekt på produksjon av forbruksvarer. Tiden etter Stalins død var preget av politisk maktkamp mellom de gjenværende lederne. Malenkov måtte snart fratre som sentralkomitesekretær i partiet, og det ble etterhvert Nikita Khrusjtsjov som ble den ledende i partiet.

I 1955 mistet Malenkov stillingen som regjeringssjef, men fortsatte inntil videre som medlem av partiets presidium (politbyrået). I 1957 forsøkte han sammen med Vjatsjeslav Molotov og Lazar Kaganovitsj (senere kalt «Antipartigruppen») å få Khrusjtsjov fjernet som partileder. Dette mislyktes og Malenkov mistet sine ledende posisjoner og ble forvist til en stilling som direktør for et elektrisitetsverk i Kasakhstan. I 1961 mistet han også sitt partimedlemskap. Samme år ble han pensjonert. Malenkov flyttet senere tilbake til Moskva der han levde en tilbaketrukken tilværelse fram til sin død.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg