Georges Léopold Chrétien Cuvier

Georges Cuvier

Fri. fri

Georges Léopold Chrétien Cuvier, fransk naturforsker, 1802 professor i anatomi ved Jardin des plantes, hvor han grunnla de zoologiske samlinger. 1831 pair av Frankrike. Han utgav en rekke zoologiske og paleontologiske arbeider, som for alltid vil sikre ham en ledende stilling i zoologiens historie. Han er en av grunnleggerne av den sammenlignende anatomi, og neppe noen enkeltperson har betydd mer for utformingen av den moderne zoologi.

I sitt epokegjørende verk, Le règne animal, distribué d'après son organisation, inndelte Cuvier dyreriket i fire hovedgrupper, som hver er karakterisert ved en bestemt anatomisk bygningsplan. Innen hver gruppe fremkommer så underavdelinger med modifikasjoner innenfor den opprinnelige planen. Ethvert dyr danner et i seg selv avsluttet system av deler som strukturelt er avstemt etter hverandre, og som fysiologisk er avhengig av hverandre. Forandringen av en enkelt del medfører forandring også av de andre deler. Denne lov, kjent som Cuviers korrelasjonslov, tillater bl.a. å utføre mer eller mindre sikre rekonstruksjoner av fossile dyr på grunnlag av ufullstendige rester.

Cuvier var også en fremragende paleontolog og må sies å være grunnleggeren av moderne paleontologi. Han studerte fossile pattedyr fra tertiære kalksteiner i Paris-området. Sine undersøkelser publiserte han i et flere binds verk Recherches sur les ossements fossiles des quadripèdes, som er helt moderne både når det gjelder opplegg, fremstilling og behandling av materialet. Det er fremdeles uunnværlig for alle som studerer fossile pattedyr. Verkets høye vitenskapelige standard er bemerkelsesverdig når man tar i betraktning at før ham hersket de mest fantastiske forestillinger om hva fossiler egentlig var. Ved sine paleontologiske studier benyttet han seg av sammenlignende anatomiske metoder. Han har æren for verdens beste osteologiske samling, og ved hjelp av denne kunne han sammenligne fossile og nålevende dyrs skjeletter. Ved studier av fossiler kunne han konstatere at i avleiringer fra de forskjellige geologiske formasjoner finner man forskjellige forsteininger. Og jo eldre avleiringene er, desto mer primitive dyr og planter finner man der. Fossilene kan således fortelle oss om bergartenes relative alder.

Til tross for denne oppdagelse og sine studier av fossiler, interesserte Cuvier seg ikke for utviklingslæren. Han beskjeftiget seg bare med kjensgjerninger, og utviklingslæren ble for ham bare en dårlig underbygd hypotese av liten vitenskapelig betydning. For å forklare opptreden av forskjellige fossiler i forskjellige avleiringer fremsatte han derfor sin velkjente katastrofeteori. Han mente at i løpet av Jordens historie ble fra tid til annen alle – eller de fleste – planter og dyr tilintetgjort ved en eller annen voldsom katastrofe, såsom kraftige jordskjelv, oversvømmelser, vulkanske utbrudd osv. Etter hver katastrofe ble det skapt nye planter og dyr, og for hver gang ble de mer fullkomne. Den siste katastrofe var syndfloden. Cuviers store autoritet som vitenskapsmann gjorde at også denne teorien ble godkjent, og den hadde en meget stor innflytelse på samtiden. Utviklingstanken, som bl.a. ble forfektet av hans samtidige Lamarck, som Cuvier ubarmhjertig forfulgte, ble derfor avvist av de fleste, inntil C. Darwin ca. 50 år senere fremla sin teori om artenes opprinnelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.