Faktaboks

Georges Cuvier

Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobert, Baron Cuvier

Uttale
kyvjˈe
Født
23. august 1769, Montbéliard, Det tysk-romerske riket
Død
13. mai 1832, Paris
Georges Léopold Chrétien Cuvier
Georges Léopold Chrétien Cuvier
Av .

Georges Cuvier

.
Lisens: fri

Georges Cuvier var en fransk naturforsker som har hatt stor betydning for utviklingen av moderne zoologi.

Han utga en rekke zoologiske og paleontologiske arbeider, som for alltid vil sikre ham en ledende stilling i zoologiens historie. Han er en av grunnleggerne av komparativ anatomi, og trolig har ingen annen enkeltperson betydd mer for utformingen av moderne zoologi.

I 1802 ble han professor i anatomi ved Jardin des plantes, hvor han grunnla de zoologiske samlinger. I 1831 fikk han tittelen pair av Frankrike.

Zoologi

I sitt epokegjørende verk, Le règne animal, distribué d'après son organisation, inndelte Cuvier dyreriket i fire hovedgrupper, som hver er karakterisert ved en bestemt anatomisk bygningsplan.

Innen hver gruppe fremkommer så underavdelinger med modifikasjoner innenfor den opprinnelige planen. Ethvert dyr danner et i seg selv avsluttet system av deler som strukturelt er avstemt etter hverandre, og som fysiologisk er avhengig av hverandre. Forandringen av en enkelt del medfører forandring også av de andre delene.

Denne loven, kjent som Cuviers korrelasjonslov, medfører blant annet at man kan utføre mer eller mindre sikre rekonstruksjoner av fossile dyr på grunnlag av ufullstendige rester.

Paleontologi

Cuvier var også en fremragende paleontolog og må sies å være grunnleggeren av moderne paleontologi.

Han studerte fossile pattedyr fra tertiære kalksteiner i Paris-området. Han publiserte sine undersøkelser i et flere binds verk Recherches sur les ossements fossiles des quadripèdes. Verket brukes fremdeles i studiet av fossile pattedyr. Verkets høye vitenskapelige standard er bemerkelsesverdig når man tar i betraktning at det fantes utbredte og merkelige misoppfatninger om hva fossiler var før hans arbeide.

Ved sine paleontologiske studier benyttet han seg av sammenlignende anatomiske metoder. Han har æren for verdens beste osteologiske samling, og ved hjelp av denne kunne han sammenligne fossile og nålevende dyrs skjeletter.

Ved studier av fossiler kunne han konstatere at man finner forskjellige forsteininger i avleiringer fra forskjellige geologiske formasjoner. Og jo eldre avleiringene er, desto mer primitive dyr og planter finner man der. Fossilene kan dermed fortelle oss om bergartenes relative alder.

Katastrofeteorien

Til tross for denne oppdagelsen og sine studier av fossiler, interesserte Cuvier seg ikke for utviklingslæren. Han arbeidet bare med kjensgjerninger, og utviklingslæren ble for ham bare en dårlig underbygd hypotese av liten vitenskapelig betydning.

For å forklare opptreden av forskjellige fossiler i forskjellige avleiringer fremsatte han derfor sin velkjente katastrofeteori.

Han mente at i løpet av Jordens historie ble fra tid til annen alle – eller de fleste – planter og dyr tilintetgjort ved en eller annen voldsom katastrofe, slik som kraftige jordskjelv, oversvømmelser, vulkanske utbrudd og liknende. Etter hver katastrofe ble det skapt nye planter og dyr, og for hver gang ble de mer fullkomne.

Den siste katastrofe var ifølge Cuvier syndfloden. Hans store autoritet som vitenskapsmann gjorde at også denne teorien ble akseptert, og den hadde stor innflytelse på samtiden. Tanken om gradvis utvikling over tid ble fremmet på samme tid av for eksempel Jean-Baptiste Lamarck, men Cuvier angrep stadig hans ideer, og de ble derfor avvist av de fleste. Avvisningen varte frem til om lag 50 år senere, da Charles Darwin i 1858 la frem sin teori om artenes opprinnelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg