Georges Duhamel, fransk forfatter; grunnla i 1906 sammen med en rekke forfattere og malere kunstnerkolonien l'Abbaye ved Créteil. Deres idégrunnlag var Jules Romains unanimisme. Duhamel deltok som lege under den første verdenskrig og kom i nær kontakt med noen av krigens ulykkeligste ofre. Han utgav Vie des martyrs (1917) og Civilisation (1918), som viser stor menneskekunnskap og dyp medfølelse med dem ulykken rammer. Også i sitt senere forfatterskap bevarte han sin evne til medlidenhet og sympati. Blant romanene hans kan nevnes Vie et aventures de Salavin (5 bd., 1920–32), Chronique des Pasquier (10 bd., 1933–45) og, i en sjanger for seg, Fables de mon jardin (1936). I flere av Duhamels verker finner man en overtone av konfesjonsløs religiøsitet. Stilistisk var han forankret i den realistiske tradisjon fra 1800-tallet. Ikke minst har han lært mye av Balzac.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.