Georges Pire var en belgisk dominikanerpater. I 1927 ble han tatt opp i klosteret La Sarte-Huy ved Liège, han ble presteviet i 1934 og tok doktorgraden i 1936.
Under andre verdenskrig deltok han i undergrunnsbevegelsen. Fra 1949 tok Pire opp arbeidet for flyktningene, som han drev gjennom «fadderskap» (kontakt med flyktninger i leirer), hjem for eldre flyktninger og ved å oppføre såkalte «Europalandsbyer» fra 1956.
Pire fikk Nobels fredspris i 1958 og anvendte den til Anne Frank-landsbyen, åpnet i Wuppertal i Tyskland i 1959. I 1959 grunnla han organisasjonen Hjertet åpent mot verden, i 1960 Fredsuniversitetet i Huy, i 1962 en «fredsøy» (jordbruksområde) i Pakistan. Han ble tildelt Sonningprisen i 1964.
Pire utgav blant annet Bâtir la paix (norsk oversettelse Veien til fred, 1967). Et utvalg av Pires taler og skrifter ble utgitt i 1969 under tittelen Vivre ou mourir ensemble.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.