George F. Smoot

George F. Smoot er en amerikansk fysiker og professor ved Lawrence Berkeley National Laboratory, kjent for sin forskning på den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Han mottok Nobelprisen i fysikk 2006 for dette sammen med John C. Mather.

Smoot fullførte sin Ph.D. i elementærpartikkelfysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1970, og har fra 1970 vært forsker ved Lawrence Berkeley National Laboratory. Han gjorde sine første forsøk på å måle temperaturforskjeller i den kosmiske bakgrunnsstrålingen i 1976, og greide da å bestemme Jordens fart gjennom bakgrunnsstrålingen ved hjelp av utstyr plassert i et U-2 rekognoseringsfly.

Han ble senere leder for den delen av COBE-prosjektet som dreide seg om å måle temperaturforskjeller i den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Etter to år med observasjoner og analyse av observasjonsdataene annonserte Smoot og medarbeidere 23. april 1992 at hans forskningsgruppe hadde greid å måle temperaturvariasjoner i strålingen (se figur). Disse temperaturvariasjonene viste hvordan temperaturen til den kosmiske materien varierte med posisjonen på den tiden da universet ble gjennomsiktig for bakgrunnsstrålingen, omtrent 380 000 år etter big bang.

Han mottok Nobelprisen i fysikk 2006 for dette sammen med John C. Mather. I Nobelinstituttets begrunnelse står det: «COBE-prosjektet kan betraktes som startpunktet for kosmologien som en presisjonsvitenskap».

Prosjektet ble ble beskrevet populærvitenskapelig i bøkene Wrinkles in Time og The Very First Light.

Smooth har mottatt en rekke æresbevisninger, blant andre: Einsteinmedaljen i 2003 og Gruberprisen i kosmologi i 2006. Han er valgt inn i det Amerikanske Vitenskapsakademi og er Fellow of American Physical Society.