George David Birkhoff, en av de fremste amerikanske matematikerne fra det tidlige 1900-tallet. Han var professor ved Harvard University fra 1912 frem til sin død. Gjennom sin stimulerende undervisning og banebrytende forskning øvde han en enorm innflytelse på en hel generasjon av matematikere i USA.

Han ble tidlig kjent internasjonalt på grunn av sitt bevis for Henri Poincarés «siste geometriske teorem» (1913).

Birkhoffs forskning lå vesentlig innenfor matematisk analyse og analyse anvendt på dynamiske systemer og himmelmekanikk. Birkhoffs navn er spesielt knyttet til det såkalte punktvise ergodeteoremet, som har en rekke anvendelser. Han utviklet også en egen gravitasjonsteori etter at Einstein hadde utviklet sin, og konstruerte en matematisk teori for estetikk som han anvendte på kunst, musikk og poesi. Med de to siste bidragene var han mindre suksessrik.

Birkhoff hadde ledende verv i flere vitenskapelige selskaper. Da jødiske flyktninger kom fra Europa på 1930-tallet, inntok Birkhoff ofte en konservativ og avvisende posisjon. Derimot gjorde han mye å opprette samarbeid med søramerikanske matematikere.

Hans arbeider omfatter blant annet Dynamical Systems (1928), Aesthetic Measure (1933) og Basic Geometry (1940, med Ralph Beatley).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.