George Curtis, engelsk fotballspiller, indreløper, i Norge mest kjent som fotballtrener for Rosenborg og det norske A-landslaget.

  • Klubber som spiller: Arsenal (1936–47), Margate (lån 1936–37), Southampton (1947–52), Valenciennes (1952–53) og Chelmsford City (1953–54)
  • Ungdomsklubb: Anglo (i Purfleet i Essex)
  • Klubber og landslag som hovedtrener: Brighton & Hove Albion (1961–63), Stevenage Town FC (1964–67), Diego Toros (1968), Rosenborg (1969–70), Norges A-landslag (1971–74), Rosenborg (1976) og Qatars A-landslag (1979–81)

Som spiller var Curtis kjent som en driblefant, god teknisk, men glad i å kjæle med ballen, noen ganger til frustrasjon for sine medspillere.

Som spiller signerte han for Arsenal i 1936, men ble deretter sendt på lån til Margate FC, Arsenals farmerklubb. Han debuterte for Arsenal i en kamp mot Blackpool i april 1939, men fikk bare 13 offisielle kamper for klubben grunnet krigen, de 12 siste etter 1945. Under krigen var han flyver i Royal Air Force, stasjonert i India, men spilte likevel 48 uoffisielle kamper for Arsenal samt var gjestespiller for West Ham i 1945.  

Fra 1947 til 1952 spilte han for Southampton, som var på nest øverste nivå i England under hele hans tid i klubben.

Curtis spilte deretter et år for franske Valenciennes, før han avsluttet sin aktive karriere som spillende trener for Chelmsford City.

Curtis startet umiddelbart etter dette trenerutdanning ledet av den engelske landslagssjefen, Walter Winterbottom. Curtis skilte seg tidlig ut som en god trener og arbeidet fra 1957 til 1961 som hjelpetrener i Sunderland. Deretter overtok han Brighton & Hove Albions som hovedtrener uten nevneverdig suksess, før han ledet Stevenage i tre år og deretter San Diego Toros i én sesong i den nordamerikanske proffligaen. Curtis' lag tok flest poeng i serien, men tapte for Atlanta Chiefs i finalen i sluttspillet. Etter sesongen ble klubben nedlagt og Curtis dro tilbake til England. Rosenborg hadde nettopp fått en ny formann, Eldar Hansen, som hadde store vyer for laget. Han tok like godt kontakt med det engelske fotballforbundet og spurte om de hadde noen å anbefale som trener. Hansen fikk tilsendt en liste med aktuelle kandidater, og da den senere engelske landslagssjefen Bobby Robson takket nei, ble Curtis ansatt.

Det er i hans første møte med Rosenborg-spillerne at den legendariske replikkvekslingen med Odd Iversen finner sted. Curtis holder frem en ball og sier: «This is a ball», hvorpå Iversen repliserer: «Du må itj gå så fort frem.»

Curtis var den første treneren med en akademisk og vitenskapelig tilnærming til fotballen i Norge. Han satt i topptrenerkomiteen i det engelske fotballforbundet og var aktiv i, mange mener har æren for, utviklingen av 4–4–2-formasjonen, noe han brakte med seg til Trondheims-laget, som i årene før hadde spilt 4–2–4. Han er også bl.a. kjent for å ha innført soneforsvar i stedet for markeringsforsvar i norsk fotball og var den første som vektla press på ballfører.

I likhet med Drillo var han en driblefant som spiller, men la vekt på defensiv organisering som trener. Det medførte at selv om han ledet Rosenborg til seriegull i 1969 og seriesølv i 1970, fikk han sparken mot slutten av 1970-sesongen, fordi både publikum og ledere mente at Rosenborg spilte for defensiv og kjedelig fotball. Da seriesølvet ble klart i 1970, hadde laget spilt 18 kamper, scoret bare 15 mål, under ett pr. kamp, og sluppet inn bare fem mål. Det må her understrekes at en viktig grunn til måltørken, var salget av angrepsduoen og radarparet Odd Iversen og Harald Sunde til den belgiske klubben Mechelen før 1970-sesongen. Iversen alene scoret 26 av Rosenborgs 36 mål året før.

Selv om trønderne ikke satte pris på Curtis' form for fotball, var ledelsen i Norges Fotballforbund begeistret, og fra 1972 til 1974 var han trener for det norske landslaget, uten å oppnå suksess (tre seirer, to uavgjorte, 12 tap). Han gikk av som følge av en bilulykke, der hans norske samboer omkom.

I 1976 fikk han på nytt i oppgave å trene Rosenborg, men etter flere svake kamper og 0–3 mot Molde i august, ble han løst fra kontrakten.

Curtis avsluttet trenerkarrieren som landslagssjef for Qatar fra 1979–81.

Han døde i 2004, da bosatt i en campingvogn i Chelmsford, stedet der han avsluttet sin karriere som spiller.

  • E. Olsen, A. Scheie, P. Jorsett, O. Ulseth: Landslaget, J. M. Stenersens forlag, 1997
  • I. Bertelsen, T. H. Berglund, I. Odden: Oppslagsbok om norsk fotball, Wagner og Flust forlag, 2000

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.