George Curtis var en engelsk fotballspiller, i Norge mest kjent som fotballtrener for Rosenborg og det norske herrelandslaget.
George Curtis
Faktaboks
George Curtis
- Født
- 3. desember 1919, West Thurrock, Essex, England
- Død
- 17. november 2004, Basildon, Esex, England
Fakta
- Klubber som spiller: Arsenal (1936–1947), Southampton (1947–1952), Valenciennes (1952–1953) og Chelmsford City (1953–1954)
- Klubber og landslag som hovedtrener: Brighton & Hove Albion (1961–1963), Stevenage Town FC (1964–1967), Diego Toros (1968), Rosenborg (1969–70), Norges A-landslag (1971–1974), Rosenborg (1976) og Qatars A-landslag (1979–1981)
Spillestil
Som spiller fylte Curtis posisjonen som indreløper. Han var kjent som en driblefant, god teknisk, men glad i å holde på ballen – noen ganger til frustrasjon for sine medspillere.
Spillerarriere
Som spiller signerte han for Arsenal i 1936, men ble deretter sendt på lån til Margate FC, Arsenals farmerklubb. Han debuterte for Arsenal i en kamp mot Blackpool i april 1939, men fikk bare 13 offisielle kamper for klubben grunnet andre verdenskrig, de tolv siste etter 1945. Under krigen var han flyver i Royal Air Force, stasjonert i India, men spilte likevel 48 uoffisielle kamper for Arsenal i tillegg til å være gjestespiller for West Ham i 1945.
Fra 1947 til 1952 spilte han for Southampton, som var på nest øverste nivå i England under hele hans tid i klubben.
Curtis spilte deretter et år for franske Valenciennes, før han avsluttet sin aktive karriere som spillende trener for Chelmsford City.
Trenerkarriere
Curtis startet umiddelbart etter dette trenerutdanning ledet av den engelske landslagssjefen, Walter Winterbottom. Curtis skilte seg tidlig ut som en god trener og arbeidet fra 1957 til 1961 som hjelpetrener i Sunderland. Deretter overtok han Brighton & Hove Albion som hovedtrener uten nevneverdig suksess, før han ledet Stevenage i tre år og deretter San Diego Toros i én sesong i den nordamerikanske proffligaen. Curtis' lag tok flest poeng i serien, men tapte for Atlanta Chiefs i finalen i sluttspillet. Etter sesongen ble klubben nedlagt, og Curtis dro tilbake til England.
Rosenborg
Omtrent samtidig hadde Rosenborg nettopp fått en ny formann, Eldar Hansen, som hadde store vyer for laget. Han tok like godt kontakt med det engelske fotballforbundet og spurte om de hadde noen å anbefale som trener. Hansen fikk tilsendt en liste med aktuelle kandidater, og da den senere engelske landslagssjefen Bobby Robson takket nei, ble Curtis ansatt.
Det var i hans første møte med Rosenborg-spillerne at en legendarisk replikkveksling med Odd Iversen fant sted. Under et spillermøte holdt Curtis frem en ball og sa: «This is a ball», hvorpå Iversen repliserte: «Du må itj gå så fort fram.»
Taktikk
Curtis var den første treneren med en akademisk og vitenskapelig tilnærming til fotballen i Norge. Han satt i topptrenerkomiteen i det engelske fotballforbundet og var aktiv i utviklingen av 4–4–2-formasjonen. Formasjonen brakte han med seg til Rosenborg, som i årene før hadde spilt 4–2–4. Han er også blant annet kjent for å ha innført soneforsvar i stedet for markeringsforsvar i norsk fotball og var den første som vektla press på ballfører.
I likhet med Egil «Drillo» Olsen var han en driblefant som spiller, men la stor vekt på defensiv organisering som trener. Det medførte at selv om han ledet Rosenborg til seriegull i 1969 og seriesølv i 1970, fikk han sparken mot slutten av 1970-sesongen fordi både publikum og ledere mente at Rosenborg spilte for defensiv og kjedelig fotball. Da seriesølvet ble klart i 1970, hadde laget spilt 18 kamper, bare scoret 15 mål (under ett per kamp) og bare sluppet inn fem mål. En viktig grunn til måltørken var imidlertid salget av angrepsduoen Odd Iversen og Harald Sunde til den belgiske klubben Mechelen før sesongen. Iversen alene scoret 26 av Rosenborgs 36 mål året før.
Landslaget
Selv om trønderne ikke satte pris på Curtis' form for fotball, var ledelsen i Norges Fotballforbund begeistret. Fra 1972 til 1974 var han trener for det norske landslaget uten å oppnå suksess (tre seirer, to uavgjorte, 12 tap). Han gikk av som følge av en bilulykke, der hans norske samboer omkom.
I 1976 fikk han på nytt i oppgave å trene Rosenborg, men etter flere svake kamper og 0–3 mot Molde i august, ble han løst fra kontrakten.
Curtis avsluttet trenerkarrieren som landslagssjef for Qatar i perioden 1979–81.
Han døde i 2004, da bosatt i en campingvogn i Chelmsford, stedet der han avsluttet sin karriere som spiller.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- E. Olsen, A. Scheie, P. Jorsett, O. Ulseth. 1997. Landslaget. J. M. Stenersens forlag
- I. Bertelsen, T. H. Berglund, I. Odden. 2000. Oppslagsbok om norsk fotball. Wagner og Flust forlag
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.