George Anthony Gamow, russisk-amerikansk fysiker, utdannet i Leningrad (nå St. Petersburg), hvor han tok doktorgraden 1928. Studerte i København og Cambridge 1928–30, forsker ved vitenskapsakademiet i Leningrad 1931–33, forlot så Sovjetunionen og var 1934–55 professor i teoretisk fysikk ved George Washington University, Washington D. C. og fra 1956 professor ved University of Colorado.

Gamows første arbeider dannet innledningen til studiet av atomkjernenes struktur. Han forklarte ut fra kvantemekanikken den radioaktive desintegrasjon, idet han antok at atomkjernen er bygd opp av materiebølger, og at bølgene ikke er skarpt avgrenset, men med sterkt avtagende intensitet strekker seg utover i det uendelige. Dette tydet han slik at kjernepartikler av og til løsner fra kjernen og farer vekk som radioaktive stråler. I samarbeid med N. Bohr utviklet han teorien videre, idet han foreslo å se på kjernen som en væskedråpe som partiklene fordampet fra, en idé som siden ble tatt opp igjen av N. Bohr og dannet grunnlaget for hans forklaring av fisjonsprosessen. Allerede i begynnelsen av 1930-årene forsøkte Gamow å forklare utviklingen av energi i Solen som en termonukleær fusjonsprosess. Han utviklet også en teori for strukturen av røde kjempestjerner og fremsatte sammen med R. Alpher en kosmogenetisk teori for oppbyggingen av kjemiske grunnstoffer fra protoner ved suksessiv nøytroninnfangning, noe som han mente hadde foregått i en kjempemessig eksplosjon den gang universet ble til. Sammen med E. Teller videreførte han Fermis teori for beta-desintegrasjon og påviste spesielle utvalgsregler for såkalte Gamow-Teller-overganger. I 1950-årene begynte han å arbeide med biologiske fenomener, spesielt med informasjonslagring og -overføring, og foreslo 1954 en genetisk kode for slike informasjoner.

Best kjent ble Gamow for sin evne til å skrive populært om vitenskapelige fenomener og teorier, bl.a. kan nevnes bøkene Mr. Tompkins in Wonderland (1939) og Mr. Tompkins Explores the Atoms (1943), hvor han beskriver vårt kjennskap til atomet og atomkjernen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.