George Martin var en britisk produsent, arrangør, komponist og musiker. Han er mest kjent for sitt samarbeid med The Beatles i perioden 1962–1970. Han produserte også jazz og humorplater, og han skrev filmmusikk.
Som femtenårig pianist ledet Martin sitt eget jazzorkester, og han studerte obo, komposisjon, orkestrering og dirigering. Fra 1950 jobbet han for EMIs plateetikett Parlophone Records, som han ble sjef for i 1955. I de neste årene produserte Martin skotsk folkemusikk, skifflegrupper, tradjazz og humorplater.
I 1962 brakte han The Beatles til Parlophone, produserte alle deres plater fram til oppløsningen, lagde strykerarrangementer for dem og spilte litt keyboards. Sammen med sitt orkester ga han ut seks album i perioden 1964–1968, flere med tolkninger av Beatles-låter, og hans instrumentalmusikk til tegnefilmen Yellow Submarine (1968). George Martin skrev også musikken til James Bond-filmen Live And Let Die (1973).
På 1960-tallet produserte også Martin de fleste artistene til The Beatles' manager Brian Epstein, inkludert Cilla Black og Gerry and the Pacemakers. Han og to andre opprettet i 1965 tidenes første produsenteide produksjonsselskap, AIR. I deres studioer i London og Montserrat produserte Martin på 1970-tallet jazzplater og artister som Neil Sedaka, Jimmy Webb, Jeff Beck, Billy Preston og America, og på 1980-tallet blant andre Paul McCartney, Kenny Rogers og Ultravox.
Martin ga seg som produsent etter å ha stått bak The Beatles' Anthology (1995) og Elton Johns storselger Candle In The Wind (1997). Han ble adlet i 1996, og jobbet med sin sønn Giles Martin på The Beatles' remiksalbum Love (2006).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.