Faktaboks

Georg Schnéevoigt

Georg Lennart Schnéevoigt

Uttale
sjnˈe:fåkt
Født
8. november 1872, Vyborg, Russland (daværende Viipuri, Finland)
Død
28. november 1947, Malmö, Sverige
Georg Schnéevoigt, ca 1900
Ungdomsbilde av Georg Schnéevoigt, fotografert rundt 1900
Filharmonisk selskap
Georg Schnéevoigt foran Filharmonisk Selskaps Orkester ca. 1920.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Georg Schnéevoigt, finsk dirigent og cellist. Schnéevoigt var Oslo-Filharmoniens første sjefdirigent ved siden av Johan Halvorsen og Ignaz Neumark, og siden var han sjefdirigent for flere ledende orkestre.

Cellist

Schnéevoigt var født i Vyborg som sønn av den tyskfødte dirigenten Ernst Schnéevoigt. Han ble utdannet som cellist i Helsingfors, Leipzig og Dresden, og turnerte deretter med suksess i Europa. Han var førstecellist ved Helsingfors byorkester i 1896–1902.

Dirigent

Fra 1902 virket Schnéevoigt som dirigent. Han ledet forestillinger ved Operaen i Riga, og var i 1905–1908 sjefdirigent for München-filharmonien (daværende Kaim-Orchester).

I 1912 etablerte han et symfoniorkester i Helsingfors, men dette ble etter to sesonger slått sammen med Helsingfors byorkester. Her ble Schnéevoigt sjefdirigent i 1914–1916 ved siden av Robert Kajanus, og han var Kajanus’ etterfølger i 1932–1941.

Schnéevoigt var førstedirigent ved Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm (daværende Stockholms Konsertförenings Orkester) i 1915–1924, og dette ble et godt samarbeid.

Oslo

Georg Schnéevoigt
Georg Schnéevoigt på podiet, fotografert i 1932.
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC PDM

Schnéevoigt og Kungliga Filharmoniska Orkestern gjestet Oslo og Bergen med stor suksess. De gjorde særlig inntrykk i Oslo i mai 1918 da de ga alle Ludwig van Beethovens symfonier fordelt på fem konserter.

Schnéevoigt gjestet også ved Musikforeningens orkester i Oslo, og i 1919 lot han seg engasjere som en av sjefdirigentene for Oslo-Filharmonien (Filharmonisk Selskaps Orkester) som var i ferd med å starte opp. Den første sesongen delte han på stillingen med Johan Halvorsen og polske Ignaz Neumark. Det falt på Schnéevoigt å dirigere Oslo-Filharmoniens aller første konsert 27. september 1919, med norsk musikk.

Johan Halvorsen trakk seg, og i den andre sesongen delte Schnéevoigt på stillingen med Neumark. Schnéevoigt hadde deretter status som fast gjestedirigent i 1921–1927, mens tyske José Eibenschütz var sjefdirigent.

Med Oslo-Filharmonien fremførte Schnéevoigt ofte de tyske klassikerne, som Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms. Han gjorde en særlig stor innsats for Brahms, som på denne tiden ikke hadde noe stort publikum i Oslo og ikke ble regnet som viktig repertoar.

Schnéevoigt ledet også mange oppførelser av norsk musikk, av komponister som Hjalmar Borgstrøm, Eyvind Alnæs og Arvid Kleven. Han introduserte verker av store komponister, som Iberia av Claude Debussy i 1919 og La Valse av Maurice Ravel i 1922. Schnéevoigts periode kan sies å kulminere med norgespremieren på Gurrelieder av Arnold Schönberg i desember 1926.

Schnéevoigt gjestet Oslo-Filharmonien også etter dette, blant annet i 1934 og 1937 med finsk musikk på programmet, og i 1942–1943.

På flere kontinenter

Etter tiden i Oslo dro Schnéevoigt til USA og var sjefdirigent for Los Angeles-filharmonien i to sesonger i 1927–1929.

I 1930-årene hadde han et fast engasjement ved Sydney Symfoniorkester, som han bidro til å bygge opp og gi en betydningsfull plass i musikklivet i Australia. Foruten Jean Sibelius satte han Edvard Grieg og Carl Nielsen på programmet, og hans oppførelse av Gustav Mahlers femte symfoni i 1937 var den første Mahler-oppførelsen i Australia.

I 1932 ble Schnéevoigt sjefdirigent for Malmö Symfoniorkester, som var etablert i 1925. Denne posten beholdt han frem til sin død i 1947. Her gjorde han en betydelig innsats for å heve nivået og utvide orkesteret.

Sibelius

Schnéevoigt ble kjent for sine temperamentsfulle tolkninger av de tyske klassikerne. Han dirigerte ellers et bredt repertoar og var en engasjert formidler av verkene til landsmannen Jean Sibelius.

I 1894 reddet han partiturene til to av orkesterstykkene fra Sibelius’ Lemminkäinen-suite som man trodde hadde gått tapt, og uroppførte dem. I 1914 dirigerte han den første finske oppførelsen av Luonnatar for sopran og orkester, med Aino Ackté som solist.

I Sibelius-tradisjonen har Schnéevoigt kommet i skyggen av Robert Kajanus, men Schnéevoigts robuste og vitale stil kan høres på den første innspillingen som ble gjort (i 1934) av Sibelius' sjette symfoni.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg