Georg Schnéevoigt, finsk dirigent og cellist, var i 1920-årene en av Oslo sentrale musikkpersonligheter i kraft av å være Oslo-Filharmoniens første sjefdirigent ved siden av Johan Halvorsen og Ignaz Neumark.

Schnéevoigt var født i Vyborg som sønn av den tyskfødte dirigenten Ernst Schnéevoigt. Han ble utdannet som cellist i Helsinki, Leipzig og Dresden, og turnerte deretter med suksess i Europa. Han var førstecellist ved Helsinki byorkester 1896–1902.

Fra 1902 virket Schnéevoigt som dirigent. Han ledet forestillinger ved Operaen i Riga, og var 1905–1908 sjefdirigent for Münchenfilharmonien (daværende Kaim-Orchester).

I 1912 etablerte han et symfoniorkester i Helsinki, men dette ble etter to sesonger slått sammen med Helsinki byorkester. Her var Schnéevoigt sjefdirigent 1914–1916 ved siden av Robert Kajanus, og han ble Kajanus’ etterfølger 1932–1941.

Schnéevoigt var også førstedirigent ved Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm (daværende Stockholms Konsertförenings Orkester) 1915–1924. 

Med Kungliga Filharmoniska Orkestern gjestet Schnéevoigt Oslo i 1917 og Bergen i 1919. Han var gjestedirigent for Musikforeningens orkester i Oslo i flere konserter.

Dette førte til at han ble utnevnt som sjefdirigent for Oslo-Filharmonien ved orkesterets etablering i 1919. Her delte han på stillingen med Johan Halvorsen og polske Ignaz Neumark 1919–1920, med Neumark 1920–1922 og med tyske José Eibenschütz 1921–1927.

Det var Schnéevoigt som dirigerte Oslo-Filharmoniens første konsert 27. september 1919. Han ble kjent for sine temperamentsfulle tolkninger av de tyske klassikerne, dirigerte ellers et bredt repertoar og var en engasjert formidler av verkene til landsmannen Jean Sibelius.  

Etter tiden i Oslo dro Schnéevoigt til USA og var sjefdirigent for Los Angelesfilharmonien 1927–1929. En tid var han engasjert ved Sydney Symfoniorkester. I 1932 ble han sjefdirigent for Malmö Symfoniorkester, en post han beholdt frem til sin død i 1947. Her gjorde han en betydelig innsats for å heve nivået og utvide orkesteret. 

I Sibelius-tradisjonen har Schnéevoigt kommet i skyggen av Robert Kajanus, men Schnéevoigts robuste og vitale stil kan høres på den første innspillingen som ble gjort (i 1934) av Sibelius’ 6. symfoni.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.