Georg Schnéevoigt, finsk dirigent og cellist, var Oslo-Filharmoniens første dirigent ved siden av Johan Halvorsen og Ignaz Neumark.

Schnéevoigt var født i Vyborg som sønn av den tyskfødte dirigenten Ernst Schnéevoigt. Han ble utdannet som cellist i Helsinki, Leipzig og Dresden, og turnerte deretter med suksess i Europa. Han var førstecellist ved Helsinki byorkester 1896–1902.

Fra 1900 arbeidet Schnéevoigt utelukkende som dirigent. Han ledet forestillinger ved Operaen i Riga, og var 1905–08 sjefdirigent for Münchenfilharmonien (daværende Kaim-Orchester). I 1912 etablerte han et symfoniorkester i Helsinki, men dette ble etter to sesonger slått sammen med Helsinki byorkester. Her var Schnéevoigt sjefdirigent 1914–16 ved siden av Robert Kajanus, og han etterfulgte Kajanus 1932–41. Schnéevoigt var også førstedirigent ved Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm (daværende Stockholms Konsertförenings Orkester) 1915–24. 

Med Kungliga Filharmoniska Orkestern gjestet Schnéevoigt Oslo i 1917 og Bergen i 1919, og han ledet Musikforeningens orkester i Oslo i flere konserter. Dette førte til at han ble dirigent for Oslo-Filharmonien fra dette orkesteret ble etablert i 1919 og til 1927. Her delte han på arbeidet med Johan Halvorsen og polske Ignaz Neumark 1919–20, med Neumark 1920–22 og med tyske José Eibenschütz 1921–27. Det var Schnéevoigt som dirigerte Oslo-Filharmoniens aller første konsert 27. september 1919, og han fikk en betydelig posisjon i Oslos musikkliv. Han ble kjent for sine temperamentsfulle tolkninger av de tyske klassikerne, dirigerte ellers et bredt repertoar, og var en svært engasjert formidler av verkene til landsmannen Jean Sibelius.  

Etter tiden i Oslo dro Schnéevoigt til USA og var sjefdirigent for Los Angelesfilharmonien 1927–29. En tid var han engasjert ved Sydney Symfoniorkester. I 1932 ble han sjefdirigent for Malmö Symfoniorkester, en post han beholdt frem til sin død i 1947, og her gjorde han en betydelig innsats.  

På plate kan Schnéevoigts robuste og vitale stil høres på den første innspillingen som finnes av Sibelius’ 6. symfoni, gjort i 1934, selv om han som Sibelius-interpret kom noe i skyggen av Robert Kajanus.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.