Faktaboks

Georgios Papandreou

Georgios Papandreou senior

gresk Γεώργιος Παπανδρέου

Uttale
papandrˈeu
Født
13. februar 1888, Kaléntzi, Akhaía, Hellas
Død
1. november 1968, Athen, Hellas
Georgios Papandreou
Georgios Papandreou
Av /𝒲.
Lisens: CC BY SA 3.0

Georgios Papandreou var en gresk politiker som var statsminister i Hellas tre ganger: i 1944, 1963 og fra 1964 til 1965. Papandreou var kjent som en sentrumsorientert politiker og brukte store deler av sin politiske karriere på å prøve å samle ulike interesser på et felles politisk grunnlag.

Som statsminister introduserte han sosiale reformer og var en uttalt kritiker av USAs påvirkning i Hellas etter andre verdenskrig.

Tidlig politisk karriere

Papandreou startet sin politiske karriere i 1915. Han var medlem av parlamentet fra 1923 til 1951. Han tilhørte opprinnelig Eleftherios Venizelos' liberale parti og var medlem av en rekke regjeringer fra 1923 til 1933. Fra 1929 til 1933 var han utdanningsminister i Venizelos' siste regjering.

I 1935 brøt han ut av det liberale partiet og startet sitt eget parti, det sosialdemokratiske partiet. Fra 1950 til 1952 var partiet erstattet av Georgios Papandreou-partiet.

Papandreou var en sterk tilhenger av republikk som styreform. I 1935 ble Papandreou derfor sendt i eksil etter at monarkiet ble gjeninnført under kong Georg 2. Georg 2. hadde selv vært i eksil i Storbritannia siden republikken ble innført i 1924. Kongen klarte imidlertid ikke å gjeninnføre et parlamentarisk styresett. I april 1936 utnevnte general Ioannis Metaxas seg selv til regjeringssjef og fungerte som diktator frem til sin død i 1941.

Andre verdenskrig og borgerkrig

Under andre verdenskrig dro Papandreou igjen i eksil i 1941 etter den tyske okkupasjonen. Fra 1942 til 1944 satt han i tysk fangenskap.

Det var flere motstandsgrupper som kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten over hele Hellas. Mest kjent var den radikale republikanske Nasjonale frigjøringsfront, EAM, som organiserte sine militære avdelinger i Det greske folks frigjøringshær, ELAS. En annen sterk motstandsbevegelse var geriljatroppene organisert i den nasjonale republikanske greske ligaen, EDES.

I april 1944 ble Papandreou statsminister for eksilregjeringen i Kairo, og i oktober 1944 vendte han tilbake til Aten som leder for en nasjonal samlingsregjering som inkluderte EAM. Papandreou forsøkte å oppløse ELAS, men dette førte til nasjonal krise da de nektet å la seg avvæpne, og sju ministre fra EAM gikk av. Dette ble starten på den greske borgerkrigen og førte til at Papandreou alt i desember 1944 måtte gå av. Borgerkrigen mellom de greske styresmaktene og kommunistiske geriljastyrker varte til 1949.

Etter borgerkrigen

Papandreou var innenriksminister i 1947 og visestatsminister i 1950. Han ble leder av det liberale partiet i 1954, og ledet ved valgene i 1956 og 1958 den liberale opposisjonen.

I 1961 slo han sammen det liberale partiet med det sosialdemokratiske partiet og opprettet koalisjonspartiet Sentrumsunionen (gresk: Ἕνωσις Κέντρου). Han var statsminister for en midlertidig regjering en kort periode fra november til desember 1963.

Våren 1964 vant partiet majoritet og Papandreou dannet regjering. Alt året etter havnet han i en ny krise da han ga en ministerpost til sønnen Andreas Papandreou. Han kom også i konflikt med kong Konstantin 2. om kontrollen av konservative krefter i det greske militæret. Han gikk derfor av som regjeringssjef i 1965.

De neste årene var preget av ustabilitet i Hellas, og da det så ut som Papandreou igjen skulle vinne valget i 1967, tok en militærjunta over makta i et kupp og arresterte Papandreou og sønnen Andreas.

Papandreou ble senere løslatt på grunn av høy alder og sykdom. Han døde 1. november 1968.

Papandreou-dynastiet

Papandreou er ofte omtalt som stamfaren til det politiske Papandreou-dynastiet. Både sønnen, Andreas Papandreou, og barnebarnet, Georgios Andrea Papandreou, har også vært sentrale politikere og statsministre i Hellas.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg