Georg 2, konge 1727–60, sønn av Georg 1, gift 1705 med Caroline av Ansbach. Deltok i den spanske arvefølgekrig (1701–13) og senere i den østerrikske arvefølgekrig (1740–48), hvor han personlig førte troppene i det seierrike slag ved Dettingen 1743, den siste britiske regent som førte tropper i krig. I 1746 lot han sin sønn hertugen av Cumberland knuse et skotsk opprør (slaget ved Culloden). Som sin far tilbrakte han mye tid i Hannover og overlot styret til whiggene, inntil folkestemningen krevde en mer krigersk politikk, som også ble gjennomført av John Carteret (senere Lord Granville), Georgs yndling. Parlamentarismens makt under Georg medførte at han 1757 måtte ta sin uvenn William Pitt d.e. til krigsminister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.