Faktaboks

Georg Wilhelm Steller
Uttale
ʃ-
Født
10. mars 1709, Bad Windsheim, Tyskland
Død
12. november 1746, Tjumen, Russland

Georg Wilhelm Steller var en tysk naturforsker. Han deltok i Vitus Berings store ekspedisjon til Sibir 1737−1743 og flere dyr- og fuglearter er oppkalt etter ham.

Tidlig liv

Georg Wilhelm Steller (også stavet Stoeller, Stöller eller Stohler) ble født i Windsheim an der Aisch (nå Bad Windsheim) i Bayern i 1709. Etter skole i Windsheim studerte han teologi ved Wittenberg Universitet 1729−1731 og naturstudier, inkludert botanikk, og medisin ved Halle Universitet 1731−1734. (Disse to universitetene er nå kombinert i Martin Luther Universitet i Halle-Wittenberg). I 1734 dro han til St. Petersburg hvor han arbeidet kort tid som lege før han vendte fokuset mot naturforskning.

Den store nordlige ekspedisjonen (1733—1749)

Stellesjøku
Tegning av den utdødde arten stellersjøku, Hydrodamalis gigas.
Stellesjøku
Av /Shutterstock.

I St. Petersburg traff Steller den tyske naturforsker Daniel Gottlieb Messerschmidt (1685−1735) som fortalte ham om en planlagt russisk ekspedisjon til det lite utforskede nordøstlige Sibir. Steller søkte og ble antatt som naturforsker og lege på det som var Vitus Berings andre Kamtsjatkaekspedisjon. Andre forskere hadde allerede reist før Steller fulgte etter i desember 1737. Tidligere det året hadde han fått en stilling som naturforsker ved Det keiserlige (senere russiske) vitenskapsakademiet i St. Petersburg og i samme året hadde giftet seg med Messerschmidts enke Brigitta.

Steller møtte andre av deltakerne i Jenisejsk ved elven Jenisej i november 1738 etter å ha reist over Moskva, Kazan, Jekaterinburg og Tobolsk. Berings store ekspedisjon var i realitet sju delvis uavhengige ekspedisjoner som hver for seg skulle undersøke deler av kysten i det nordøstlige Russland. I februar 1739 fikk Steller instruks om å fortsette til Kamtsjatka. På vei dit undersøkte han botanikken ved Baikalsjøen. Hans rapport herfra, Flora Irkutiensis, ble hans hovedverk i botanikk. Okhotsk ble nådd i mai 1740 og Steller møtte der for første gang Bering og andre av ekspedisjonslederne.

I 1740 og 1741 utforsket Steller deler av Kamtsjatka før han i juni 1741 sluttet seg til den delen av ekspedisjonen som skulle utforske østover til kysten av Amerika med to skip, Svjatoj Pjotr (St. Peter) og Svjatoj Pavel (St. Paul). Steller reiste med St. Peter hvor Barents var kaptein. Midt i juli ankret de utenfor Kayakøya i Alaskabukten hvor Steller fikk noen timer i land for å observere floraen og faunaen. Han ble derved en av de første europeere til å besøke Alaska. En enslig fugl han så der fikk navnet Steller's jay (Cyanocitta stelleri - furuskrike).

På vei hjemover mot Petropavlovsk fikk Berings skip problemer med dårlig vær og tiltagende skjørbuk blant mannskapet. Skipet havarerte på ostrov Beringa (Beringøya), den største av Komandorskije ostrova (Kommandørøyene) hvor Bering døde 8. desember. 31 av besetningen døde og resten fikk en elendig vinter på øya. Imidlertid fortsatte Steller å gjøre sitt beste som lege samt å observere og notere faunaen, blant annet den nå-utryddede stellersjøku (Haliaeetus pelagicus) som det var mange av på strendene. Han notert ellers blant annet en brilleskarv (Phalacrocorax perspicillatus), stellerhavørn/kjempehavørn (Haleaeetus pelagicus) og stellersjøløve (Eumetopias jubatus). Polarrev (Vulpes lagopus) var det også mange av på øya. Neste sommer snekret de overlevende mennene sammen en båt som de seilte til Petropavlovsk.

Siste år (1742−1746)

Etter returen arbeidet Steller med beretninger om sin del av ekspedisjonen og om flora og fauna han hadde oppdaget. Sommeren 1743 reiste han igjen til Kamtsjatka og Kurilene, og senere samme året til Karaga-øya ved Kamtsjatka. I 1744 startet han på reisen tilbake til St. Petersburg, som kom til å ta sin tid. Blant annet foretok han botaniske undersøkelser underveis. Han ankom Tobolsk i mars 1746, men ble syk der og døde i november. Han ble begravet ved Turaelven, men senere vannstandsøkninger har vasket graven vekk. En minnestein er nå satt opp i nærheten. Stellers manuskripter ble senere publisert av Peter Simon Pallas (1741−1811), en annen tysk naturforsker.

Artsnavn og publikasjoner

Stellerand
Stellerand (hann) i hekkeområde i Alaska.
Stellerand
Av /Shutterstock.

Stellers navn er knyttet til flere dyr- og fuglearter som han noterte for første gang. Steller's jay, stellersjøku, stellerhavørn og stellersjøløve er nevnt over. I tillegg ble stellerand (Polysticta stelleri), som han beskrev, og en mollusk (Cryptochiton stelleri) oppkalt etter ham. Mineralet stelleritt er oppkalt etter ham.

Stellers publiserte arbeider inkluderer Flora Irkutiensis (1739), De Bestiis Marinis (1751), og Beschreibung von dem Lande Kamschatka (1774). Et prosjekt ved Universitetet i Halle som startet i 1992 tilrettela og publiserte mange av Stellers manuskripter og rapporter gjennom de følgende årene (Science First Hand).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Haggman, Bertil (2005): Steller, Georg W., Encyclopedia of the Arctic, isbn 1-57958-436-5
  • Holland, Clive (1994): Arctic Exploration and Development c. 500 b.c. to 1915, isbn 0-8240-7648-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg